Jeg kommer fra «det glade sørland», nærmere bestemt Vanse på Lista, og oppdaget i valget av studiested at jeg ikke vet hvordan jeg skal uttale universitetsområdet i Oslo, Blindern. Skal jeg uttale det med stum d? Kan jeg skarre på r-en? Blir det helt feil å legge til en e og si «Blinder-en», slik som i Vinderen. Eller …
Continue reading ««Blindern», «Blinder-en» eller «Blinåren»?»
En dag da familien min var samlet til middag, begynte broren min å snakke om en kompis som hadde invitert han med på rypejakt. Her valgte broren min å uttale rype som rybe. Hele familien, er født og oppvokst i lille Mandal, og det er derfor ikke utenkelig at vi bruker de karakteristiske bløte konsonantene, …
Continue reading «Hvem bestemmer hva som er «korrekt» dialekt?»
«I hele det Sørvestlandske området ender infinitiver og svake hunkjønnsord på – a (å koma, ei jenta). Dette trekket skiller sørvestlandsk fra de andre vestlandske målområdene» (Mæhlum & Røyneland, 2021, s. 97). Dette er nokk noe av det de fleste som jeg møter kan komme til å tenke over når det gjelder Rogalandsdialekten, men jeg …
Som en relativt idrettsinteressert person er det utallige timer som har blitt brukt på å følge ulike aktiviteter på tv-skjermen. Det som før var et avslappende tidsfordriv hvor spenningen i stor grad var knyttet til utfallet av idrettsbegivenheten, har nå blitt infisert av et annet element. Kommentatorenes formidling er ikke lengre bare litt bakgrunnsstøy i …
Til forskjell fra flesteparten av mine klassekamerater på videregående, var dialekter og variasjoner i det norske språket aldri et emne som fanget meg i norskfaget. Jeg så derfor litt mørkt dette emnets innhold. Jeg fikk meg derimot en positiv overraskelse da jeg begynte å lese om intraindividuelle variasjoner ettersom jeg plutselig følte at dette ga …
Etter å ha jobbet med særskilt norskundervisning for innvandrere, har jeg blitt observant på utfordringene ved å lære seg norsk i det varierte dialektlandskapet vårt. Jeg har dermed blitt svært oppmerksom på hvor utfordrende det kan være for minoritetsspråklige elever og studenter når de forsøker å lære seg norsk. Å skulle navigere mellom de ulike …
Continue reading «Innvandreres navigering i det norske språklandskapet»
«Oppi dalom» er et uttrykk jeg alltid har synes er skikkelig festlig. Jeg trodde lenge i mitt naive sinn at dette var en parodisk bygdemålsform av flertall. Mens det for så vidt er sant at det er en flertallsform, er det ikke det fullstendige bildet. Det er nemlig dativsform! Dativ er en av de morfologiske …
Det er det pappa spurte når jeg sa at jeg hadde hørt en prest fra ‘øya’ (Flekkerøy) si node i stedet for note. Samme uttale som meg. Men ikke samme som pappa, eller resten av familien fra Kristiansand. Hvorfor har jeg utviklet meg «breiere»? Er det mulig å gjøre det? Først på universitetet, hvor mine …
Æ siddår hær å funderår på dettø mæ dialektår. Æ æ fra Øya. Å æ har go’, gammøldags flækkørøydialekt. Æ har bodd vække imange år, å just som æ har vært i ein tidskaps’l, har æ liksom bevart den dershwongen som ikkje så mange længår har. Det æ’kje så ofte æ snakkår nårsk på jobb, …
Continue reading «Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?»
Dialektsikker, dialektfast eller dialektkameleon? Kva enn for ord me kan bruke i denne samanhengen er det ikkje ei skildring av eige språkliv eg nå skal fortelje om. Som så mange andre lignande historier kan eg samanfatte mi eiga erfaring med dialekt og talemål med erkjenninga at det å halda på dialekta si er særs vanskeleg …
Continue reading «Kva enn det motsette av dialektforvirra er!»
