Jeg kommer fra «det glade sørland», nærmere bestemt Vanse på Lista, og oppdaget i valget av studiested at jeg ikke vet hvordan jeg skal uttale universitetsområdet i Oslo, Blindern. Skal jeg uttale det med stum d? Kan jeg skarre på r-en? Blir det helt feil å legge til en e og si «Blinder-en», slik som i Vinderen. Eller blir det kanskje «Blindåren», «Blinåren» eller «Blind-æren»?
Vanligvis når jeg snakker med språkbrukere som har en mer bokmålsnær dialekt, merker jeg at jeg «pynter» litt på dialekten min, som en form for intraindividuelle variasjoner. Vanlige trekk jeg gjør kan for eksempel være «tre» istedenfor «tri», «jeg» for «æg» eller «ikke» for «ikkje». Men når det kommer til Blindern, endrer jeg ikke bare deler av ordet, men også prosodi, altså tonefall og trykk (Simonsen, 2025). Kanskje det er derfor det føles helt unaturlig å skulle bruke en uttale som tilpasser seg den østlandske formen, det er nesten så man skulle tro jeg prøvde å gjøre narr av den. Samtidig som de intraindividuelle variasjonene kommer av et ønske om sosial tilhørighet (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 20 & 126).
Også er det jo det faktum at sørlandsk som ligger i den vestnorske inndelingen, ikke har tjukk l eller retroflekser (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 90). Jeg får altså ikke den retroflekse nasalen ɳ til å høres naturlig ut. Til tross for at Mæhlum & Røyneland (2012) viser at retroflekseringen ekspanderer, også til deler av Agder-fylkene (s. 127-128). I ord som substantivet barn, tenker jeg ikke over at jeg uttaler r og n som to separate lyder, men Blindern er jo et stedsnavn? Slik som med Ullern.
Det er her det store spørsmålet mitt kommer inn: Hvor mye kan man endre på uttalen av stedsnavn? Både for at andre skal forstå hvilket sted man faktisk snakker om, men også med tanke på stedets opprinnelse og historie.
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm akademisk.
Simonsen, H. G. (2025, 22.februar ). prosodi. I Store norske leksikon Hentet 25.mars. 2025 fra https://snl.no/prosodi
Du peker på et problem som er aktuelt i mange sammenhenger. Kommer det østlendinger til Sørlandet og uttaler stedsnavna på gal måte, rister vi lett på hodet og tenker vårt. Så hvordan skal vi da uttale østlandske steds- og personnavn som har for eksempel retroflekser?Blir en østlending ved navn Bjørn fornærma om jeg tiltaler ham /bjø:rn/ uten retrofleks sistekonsonant? Det føles veldig unaturlig for meg, og jeg vet jeg lykkes dårlig med å produsere lyden, så jeg kommer vel dårlig ut av det uansett strategi. Når det er sagt, håper og tror jeg at de fleste viser overbærenhet med den typen problemer.