Som en relativt idrettsinteressert person er det utallige timer som har blitt brukt på å følge ulike aktiviteter på tv-skjermen. Det som før var et avslappende tidsfordriv hvor spenningen i stor grad var knyttet til utfallet av idrettsbegivenheten, har nå blitt infisert av et annet element. Kommentatorenes formidling er ikke lengre bare litt bakgrunnsstøy i det fjerne, men har nærmest blitt til et like sentralt element som det som utspiller seg på banen, isen eller i skisporet. Norge er som kjent en stolt idrettsnasjon, allikevel er det ikke til å stikke under stol at også vi kan ha vanskeligheter med å ta vårt eget språk i bruk for å formidle begivenhetene som utspiller seg. Man trenger ikke tilbringe lang tid på en av de mange sportskanalene før man hører ord som «offside», «icing» eller «hat-trick». Denne typen ord blir av språkrådet beskrevet som ord hvor «språkbrukere bruker et engelsk ord for et kulturelt eller fagspesifikt begrep, og der brukeren ikke har et etablert norsk begrepsapparat å forholde seg til» (Andersen, 2006). Dette er velkjente ord som aksepteres i mangelen på gode norske oversettelser. Selv om man kan ha et ønske om bruk av norske ord og utrykk på norske sendinger, ville det nok vekket stor oppstandelse dersom kommentatoren hadde prøvd seg på «bak linjen», «is-puck» eller «trippemålskårer». Problemstillingen blir da om vi bare skal akseptere denne snikinnføringen av engelske ord og utrykk, og sånn sett erkjenne at vårt eget språk ikke er tilstrekkelig. Vel, det er ikke helt min kopp med te, men vi får la det skli denne gangen.
G, Andersen. (2006). Engelske importord i norsk. Språkrådet. https://sprakradet.no/arkiv/engelske-importord-i-norsk/
Interessant refleksjon! Det er fascinerende hvordan språket utvikler seg, spesielt innen idrett hvor engelske uttrykk har fått et godt fotfeste. Selv om det kan være ønskelig med mer norsk terminologi, er det nok som du sier – noen oversettelser vil føltes unaturlige.
Fine refleksjoner og virkelig noe å være bevisst på. Idretten har stor betydning for mange, og dermed blir det som skjer språklig i idretten, noe å følge med på. Men er du litt snill i innlegget ditt? Du gir eksempler på engelske ord som ikke så lett kan byttes ut med norske, i alle fall ikke uten at det blir litt ‘corny’. Dette gjelder nok mange av orda vi bytter ut. Men hva da med for eksempel ‘match’? Jeg tror de fleste sportskommentatorer har tatt dette ordet i bruk, på bekostning av gode, gamle ‘kamp’. Men her er det kanskje bare jeg som er litt grinebitete, for jeg ser at ‘match’ faktisk er tatt inn i både bokmåls- og nynorskordboka. Den KAMPEN er altså allerede tapt…
Likte godt innlegget ditt, selv er jeg også idrettsinteressert, og det har tatt opp store deler av hverdagen min gjennom livet så langt. Jeg syntes det er kult at du setter søkelyset på låneord kommentatorene bruker i kamper som sendes på tv, selv liker jeg best at de bruker originale ord slik som du presenterer.