Det er det pappa spurte når jeg sa at jeg hadde hørt en prest fra ‘øya’ (Flekkerøy) si node i stedet for note. Samme uttale som meg. Men ikke samme som pappa, eller resten av familien fra Kristiansand.
Hvorfor har jeg utviklet meg «breiere»? Er det mulig å gjøre det?
Først på universitetet, hvor mine transkriberinger av egen dialekt likner det foreleseren kaller «en 70-åring fra kvadraturen» så ser jeg at jeg er skikkelig godt innlært. Men jeg vet at det er noe mer.
Før trodde jeg at det måtte være en sosial greie, at jeg hadde fått det fra folk rundt meg, kanskje besteforeldre. Men jeg henger jo ikke så veldig mye med dem, i hvert fall ikke mer enn pappa.
«Trass i at dette er eit så særmerkande sørlandsk trekk, ser det ut til å være på vikande front, særleg i urbane strøk[…](Mæhlum et al, 2023, s.102)
Blaute konsonanter en lukket ordklasse. I Kristiansand sentrums-område sier man ikke node og ræge, men man kan derimot finne slik uttale på Flekkerøya (hvor reke også kalles ræg), og man bruker ikke vanligvis blaute konsonanter på ord som apotek eller universitet. Disse regnes som nyere ord, og faller ikke under det innlærte ordforrådet.
Men når jeg tar en liten runde for meg selv, snakker litt med studievenninne Frida, merker jeg at jo, jeg har garantert glippet. På node og ræge ja, men også på apoteg, mest sannsynlig på universitede’ og jeg har garantert «blauda» til andre ord også. I farta tror jeg til og med jeg kunne havnet på abotege».
Er det et system til det? Eller er jeg så brei at det grenser på talefeil? Svaret er nokk en miks av begge. Dette blogginnlegget er et formelt forslag på å åpne opp den blaute ordklassen. Jeg har visst begynt allerede.
Mæhlum, B., Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet: innføring i studiet av dialekter (2 utgave). Cappelen Damm Akademisk.
Veldig spennende å lese om hvordan du «blaudifiserer» ord som egentlig ikke har bløde konsonanter. Er enig at det virker som det kan komme en av blanding av sosial påvirkning og at du kanskje prøve å få flere ord til å passe inn i dette systemet av bløde konsonanter! Veldig interessant
Hmm, dette var vrient, og noe uvanlig, vil jeg påstå . Når vi sier at trekket ikke lenger er produktivt, innebærer det at det ikke gjør seg gjeldende i ord som er relativt nye i dialekten (dvs. yngre enn et par hundre år). Et opplagt eksempel er det du nevner: ‘apotek’, altså ikke ‘apoteg’ eller abodeg’. Hvis du da ‘blaudifiserer’ dette ordet, er det egentlig ‘bare’ ei tilpassing til systemet, sjøl om de fleste andre er ‘enige’ om å ikke gjøre det. Bakom ligger antakelig ei ubevisst, individuell tolking av hvordan ordet ‘bør’ lyde, og resultatet er litt stilig, må jeg innrømme, særlig når vi vet hvor dårlig det ellers går med de blaude konsonantane her sør. Og du påkaller i alle fall oppmerksomhet og kan med det kople deg på kampanjen for bevaring, se gjerne:
https://blaudis.blogspot.com/