Fra standardspråk som formål til dialektene som status- og stolthetssymbol – innsikter fra en Tysk student som fant hjem i Norge

Da jeg kom til Kristiansand første gang som utvekslingsstudent kunne jeg ingen ord på Norsk. Heldigvis fikk jeg ta NO-133, et emne som tilbyr utvekslingsstudenter å lære norsk på begynnernivå. Rett fra begynnelsen av språkkurset lærte jeg å tenke helt annerledes om språklæring enn jeg vokst opp med. Jeg prøvde å uttale de nye ord …

n: Vadsø mot Vestre Jakobselv

Jeg er halvt Vadsøværing og halvt Jakobselvværing. Siden jeg har aner fra begge sider, har jeg også plukket opp om forskjeller mellom Vadsø og Jakobselv. Og fordi dette er et blogginnlegg om mangfold og variasjon i norsk, blir det naturlig å fokusere på forskjellen i talemålene til stedene. Mer spesifikt, så er problemet mitt: hvorfor …

På vei mot krinsj og kvørki?

Det kan være bra å være seg selv nok. Det å «være seg selv nok» vekker ugreie assosiasjoner, men på det språklige området kunne vi nok vært oss selv litt nokere. Vi kunne gjerne tenke som Vinje, mesteren bak ord som «etarvitskap» og «sprikjestakk», (Langslet m.fl., 1993, s. 122) i møte med nye begrep og …

Inndeling av de norske dialektene: firedeling, tredeling eller femdeling?

Det norske dialektlandskapet er oftest delt opp i fire kategorier: Vestnorsk, Østnorsk, Trøndersk og Nordnorsk. I dette blogginnlegget er fokuset rettet mot den vestnorske kategorien, og hvorfor den som kategori kan være for omfattende. Den vestnorske kategorien innenfor dialektologi kjennetegnes av en mangel på jamvekt, mangel på apokope, mangel på tjukk L og tilstedeværelsen av …

Sj-lyden og kj-lyden – vil skillet viskes ut?

Et språklig utviklingstrekk i norsk som har vært mye omtalt og diskutert, spesielt i media, er det pågående sammenfallet mellom sj- lyden og kj-lyden. Særlig er det manglende skillet mellom de to lydene registret blant unge i byer og urbane strøk. Sammenblandingen av sj– og kj-lyden kan dermed være et eksempel på hvordan et nytt …

Min dialekt fra barndom til voksen alder

Av Trond K. Høgsaas Jeg er oppvokst i ei bygd som heter Hadeland i Innlandet fylke (tidligere Oppland), der det fins en egen lokal dialekt – «hadelending»-dialekten (eller hadelending-dialektene, da det fins lokale variasjoner av dialekten innad i regionen, som beskrevet i: «dialekter på Hadeland», 2021). Da jeg var liten, hadde denne lokale dialekten et …

Stolthet over å ha dialekter

Norge er et land med fire store dialektgrupper. Hver region har sine egne distinkte dialekter, som kan variere betydelig i ordforråd og artikulasjon. Dialektene er knyttet til den lokale kulturelle identiteten, og nordmenn er svært stolte av dette særpreget. Det å snakke dialekt blir ikke betraktet eller behandlet som noe mindreverdig, da det er en …

En åpen verden, en lukket identitet.

Dagens samfunn bærer sterkt preg av teknologi, for eksempel internett og kommunikasjon (fremkomstmidler). Det er ingen tvil om at det har blitt enklere å kommunisere med mennesker som befinner seg milevis unna, og at det er enklere å reise langt på kort tid sammenlignet med det førteknologiske samfunnet. Utviklingen har ført til mulighet for møter …