Kvifor seier dei Ændal i Arendal

Stadnamnet «Arendal» kjem frå norrønt «Arnárdalr».[i] Det består av to ledd «Arná» som betyr «Ørnelv», og «dalr» som betyr «dal». Det er iallfall ein blant mange av teoriane til kor namnet kjem frå.  Men i Arendal er det mange som uttalar det som /ændal/, «a» blir til «æ» og «r» blir veldig redusert til heilt bortfallen. …

Utflytta trøndere: Hvordan forandres dialekten først?

Utflytteres dialekter forandres og vannes ofte ut på underlige måter. Jeg er selv en utflytta trønder. Jeg reflekterer ikke så mye over talemålet mitt til vanlig, men om jeg for eksempel hører et opptak av meg selv snakke, merker jeg at jeg grøsser litt av den tynne trøndersuppa jeg serverer. Likevel kan jeg ikke la …

Kan eg redde mitt framtidige barn frå skarre-r-en?

Kjærasten og eg er einige om at vårt framtidige barn må lære seg å seie /r/ skikkeleg. Vi er berre ikkje einige i korleis /r/ det er. Han kjem frå skarre-r-ende Farsund, eg kjem frå rulle-r-ende Trønderlag. Dermed er scena rigga for ein episk «språkbattle» i heimen. Skarre-r-en er relativt ny i Norge, men spreier …

Hvorfor endrer jeg dialekten min når jeg snakker med barna mine?

Som mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre før meg, ble jeg født og er oppvokst på det blide Sørlandet. Jeg har derfor fått de karakteristiske trekkene ved dialekten fra Sørlandets kystområder nærmest inn ved morsmelken, som blant annet lenisering av konsonanter, bruk av pronomenet «e», skarre-r, «ikkje» og tendensen til å erstatte trykklette -e-endelser med -år-endelser …

Tre målvekslande jenter

Då eg gjekk på ungdomsskulen lanserte NSB reklamen «hjem til jul». Reklamen handla om fyrste gongen eit kjærastepar skulle feira jul saman. På togturen heim byrja jenta å snakke gradvis breiare. Denne prosessen haldt fram så då dei var kome fram kunne ein ikkje kjenne igjen eit hint av Oslodialekta ho byrjar togturen med (NSB, …

Bymålsforvirring i like tunger

Jeg og min bror er oppvokst med bymål både i hjemmet og i sosiale kretser, men med variasjoner i talemålene våre. Vi har en mor fra Bøler, og en far fra Skedsmokorset, talemål fylt med a-endinger, retroflekse tykke l-er og sammentrekninger (Mæhlum og Røyneland, 2021:57-58). Vi er vokst opp påOslo vest, med tynn l og en-endinger. Jeg ville teste ut våre ulikheter med en Labovsk fremtoning, hadde det noe med hvordan vi ønsker å fremstå? Jeg utførte …