«Oppi dalom» er et uttrykk jeg alltid har synes er skikkelig festlig. Jeg trodde lenge i mitt naive sinn at dette var en parodisk bygdemålsform av flertall. Mens det for så vidt er sant at det er en flertallsform, er det ikke det fullstendige bildet. Det er nemlig dativsform! Dativ er en av de morfologiske kasusene som fortsatt finnes i noen norske dialekter. Geografisk sett er dativ representert ved ganske mange kvadratkilometer. Helt fra nord på Østlandet, opp til grensa til Nord-Norge og vest til nord for Bergen. I tillegg har vi en liten dativsflekk i Setesdal (Mæhlum & Røyneland, 2023, p. 186). Jeg synes dativ i norsk er et fascinerende tema fordi det er i mange tilfeller en rest av norrøn grammatikk. Jeg syns dativ virkelig gir inntrykk av at språket er utrolig variert. Dessverre er det et trekk som er ustabilt og er på vei ut av språket i mange områder. Det er sjeldent man finner «fullstendig» dativ som indikasjon på direkte objekt, man finner heller dativ når det er styrt av preposisjoner. I de fleste tilfelle er dativen man hører kun stivnede ord og uttrykk som «gå mann av huse». Et eksempel på dativ som kan kanskje hører oftest disse dager er «fordi». Di er nemlig opprinnelig dativsform av det (Ordbøkene). Etymologisk sett sier man altså for det. Et godt eksempel på flott dativsbruk er nasjonalskatten Alf Prøysens låt «kjæm du i kveld». I andre vers i de to siste strofene finner vi «For den har je hengt ut åt dotter på garda / Som er neri dala på kino i kveld.» (Lyricfind). Her er altså både «garda» og «dala» eksempel på produktiv dativsmorfologi.
Kilder
Lyricfind. (u.d.). Lyrics Alf Prøysen Kjæm Du i Kveld. Hentet fra Lyricfind: https://lyrics.lyricfind.com/lyrics/alf-proysen-kjaem-du-i-kveld Hentet 27/03/2024
Mæhlum, B., & Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet – innføring i studiet av dialekter (2. utgave). Cappelen Damm.
Språkrådet og Universitetet i Bergen. (u.d.). «di» Nynorskordboka. Hentet fra ordbøkene: https://ordbokene.no/nn/11579 Hentet 27/03/2024
Jeg er helt enig at dativ er fasinerende, og hadde ikke hatt noe imot å hatt det sjøl, om det går an å mene noe slikt. Som du er inne på, er dativ bare stivna uttrykk for de fleste av oss. Et uttrykk jeg liker godt, er ‘så i lende’, som betyr noe sånt som ‘i den retninga‘. Her er ‘lende’ en retningsdativ av substantivet ‘land’, og det fine ved det er at i-omlyden er bevart slik at vi har vokalskifte. Et annet fast uttrykk, som neppe noen kjenner lenger, hørte jeg på et lydopptak fra Lindesnes fra ca 1980. Her forteller en eldre mann om livet sitt langs elva. Det kom ofte båter forbi, og på opptaket forteller han at de av og til ropte ut til de forbipasserende om de kunne ‘bli me på både’. Det er kanskje ikke helt enkelt å se at ‘både’ her er dativ, men uttrykket er uvanlig, og det handler om plassering/retning, noe som betyr at det ikke kan være tvil.