Sørlandsk utgjør det minste av de tre vestnorske dialektområdene, men er likevel det området hvor dialektforskjellene internt er aller størst – da med kystområdene og innlandet som to ytterpunkter. E-ending i infinitiv og svake hunkjønnsord er karakteristiske kjennetegn for hele området, mens de to dialektsærpregene skarre-r og bløte konsonanter blir brukt i store deler av …
Category Archives: XArkiv
Hva sier det vi sier om oss?
Av og til merker man at man varierer hva slags trekk en bruker i språket, og snakker annerledes med folk. Grunnen er ikke alltid nødvendigvis åpenbar. Ei heller det at man gjør det (Hannaas 1999, i Mæhlum et al, 2008, s. 141). «Registervariasjon» er betegnelsen for hvordan talespråket varierer ut ifra den den sosiale situasjonen …
Vettskremte sauer og blaute konsonanter
«Karmøy…der menn e menn og sauer e livredde» har komiker Kristian Valen påstått. Hvor sant det er, kan vel diskuteres. Men en ting som er sant om Karmøy, foruten om Amerika-frelstheten er at det på denne øya finnes markante dialektforskjeller og et dialektfenomen som man absolutt ikke forbinder med nord-Rogaland. For et utrent øre er …
Jasså? Kosær dikkan dikkan då? – Drangedalsdialekta, ein stad midt i mellom.
Som dykk kanskje forstod av overskrifta kjem eg frå bygda som kanskje er mest kjend for kassett-legende Sputnik og Hallvard Gråtopp, leiaren for eit av dei større bondeopprøra på 1400-talet. Men me har og ei ganske særeigen dialekt etter mi meining. Eg har alltid sagt, eller iallfall tenkt, at mi eiga dialekt består av 75-80% …
Continue reading «Jasså? Kosær dikkan dikkan då? – Drangedalsdialekta, ein stad midt i mellom.«
«E Å DU»
Ja, jeg er sørlending. Lettere sagt fra Froland. Froland ja, sier folk spørrende. Hva er det for en plass? Arendal svarer jeg med en flau tone. Alle i min generasjon som kommer fra dette området, får høre at vi snakker rart, spesielt, og utydelig. Språket kan nesten fremstå som mumling for noen. Opprinnelige målmerker som …
Ein dialekt forvirra venn?
Det norske dialekt landskapet er stort og korleis ein pratar kan ofte forandra seg fort når ein flyttar til ein ny stad. Mæhlum & Røyneland (2012) fortel at lekfolk og spesielt personar frå den eldre generasjonen ser på at denne språklege forandringa eller forfallet skapar uro. Ein vil ikkje at eins dialekt skal døy ut! …
»Mi bare ser»
Javel, se det. De fleste tror at vi bare snakker en type dialekt på Sørlandet, men det er her på kysten der dialektforskjellene er aller størst, og særlig mellom kystområdet helt i sør (Mæhlum& Røyneland, 2012, s.101). Når du hører setningen: ‘’Ska mi heim til du?’’, så vet du at du er i …
Bilær og båtær
Når jeg sier jeg er fra Østfold, blir jeg ofte møtt med «ahh, bilær og båtær som tutær og bråkær». Til og med vår pensumbok har brukt eksempelet «båtær» (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 58). Bare for å ha sagt det først som sist, så har jeg aldri hørt noen fra Østfold si denne setningen. …
Er dialektene mer utsatte for endring nå enn før?
På grunnskolen var jeg en del av et svært homogent språkmiljø, der så og si alle pratet på kristiansandsdialekten. Det medførte et stort sjokk da jeg eventuelt begynte på videregående skole. Jeg møtte mennesker med dialekter og opprinnelser fra andre steder i landet, og opplevde for første gang å ikke bli forstått på grunn av …
Continue reading «Er dialektene mer utsatte for endring nå enn før?»
YO
Et ord på 2 bokstaver som blir godkjent i ordspill som Scrabble og Wordfeud, et ord med to vokaler, og ingen konsonanter. Et ord mange ungdommer bruker daglig, og som er en nyere, og mer moderne versjon av ordet hallo. Jeg vil tørre å påstå at ordet som åpner for samtale, og som vekker oppmerksomheten …