Utflytteres dialekter forandres og vannes ofte ut på underlige måter. Jeg er selv en utflytta trønder. Jeg reflekterer ikke så mye over talemålet mitt til vanlig, men om jeg for eksempel hører et opptak av meg selv snakke, merker jeg at jeg grøsser litt av den tynne trøndersuppa jeg serverer. Likevel kan jeg ikke la …
Continue reading «Utflytta trøndere: Hvordan forandres dialekten først?»
Frå rulle-r hos generasjon babyboomere til skarre-r hos generasjon Z Der eg kjem frå har det vorte ein stor endring i korleis ein uttalar /r/. Bestemor rullar på r-en, medan eg og mamma skarrar. Det er interessant og vakkert korleis dei «gamle» endå held på dialekta si. Eg har ei dialekt som er utvatna, og …
Då eg vaks opp i Arendal, snakka dei fleste unge framleis ganske brei arendalsdialekt. Vi sa «Å hæ du vætt hen?», «Ska mi gå jem te du?» og «E kjøpte non jåbæ på tåve i sta.» Men sånn er det slett ikkje lenger. Barn og ungdom i dag snakkar heilt annleis. Ja, faktisk så annleis …
Kjærasten og eg er einige om at vårt framtidige barn må lære seg å seie /r/ skikkeleg. Vi er berre ikkje einige i korleis /r/ det er. Han kjem frå skarre-r-ende Farsund, eg kjem frå rulle-r-ende Trønderlag. Dermed er scena rigga for ein episk «språkbattle» i heimen. Skarre-r-en er relativt ny i Norge, men spreier …
Continue reading «Kan eg redde mitt framtidige barn frå skarre-r-en?»
Som mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre før meg, ble jeg født og er oppvokst på det blide Sørlandet. Jeg har derfor fått de karakteristiske trekkene ved dialekten fra Sørlandets kystområder nærmest inn ved morsmelken, som blant annet lenisering av konsonanter, bruk av pronomenet «e», skarre-r, «ikkje» og tendensen til å erstatte trykklette -e-endelser med -år-endelser …
Continue reading «Hvorfor endrer jeg dialekten min når jeg snakker med barna mine?»
Då eg gjekk på ungdomsskulen lanserte NSB reklamen «hjem til jul». Reklamen handla om fyrste gongen eit kjærastepar skulle feira jul saman. På togturen heim byrja jenta å snakke gradvis breiare. Denne prosessen haldt fram så då dei var kome fram kunne ein ikkje kjenne igjen eit hint av Oslodialekta ho byrjar togturen med (NSB, …
Norge er et langstrakt land med masse ulike dialekter, og det er ulike kjennetegn ved dialektene ettersom hvor man bor hen. Austnorsk strekker seg over Telemark og helt til Oppland og Hedmark (se kart). Austnorsk dialektområdet deles igjen inn i midlandsk og austlandsk, som har mange ulikheter. Noe som kjennetegner det austlandske dialektområdet er at …
Jeg og min bror er oppvokst med bymål både i hjemmet og i sosiale kretser, men med variasjoner i talemålene våre. Vi har en mor fra Bøler, og en far fra Skedsmokorset, talemål fylt med a-endinger, retroflekse tykke l-er og sammentrekninger (Mæhlum og Røyneland, 2021:57-58). Vi er vokst opp påOslo vest, med tynn l og en-endinger. Jeg ville teste ut våre ulikheter med en Labovsk fremtoning, hadde det noe med hvordan vi ønsker å fremstå? Jeg utførte …
Sørlandsk utgjør det minste av de tre vestnorske dialektområdene, men er likevel det området hvor dialektforskjellene internt er aller størst – da med kystområdene og innlandet som to ytterpunkter. E-ending i infinitiv og svake hunkjønnsord er karakteristiske kjennetegn for hele området, mens de to dialektsærpregene skarre-r og bløte konsonanter blir brukt i store deler av …
Av og til merker man at man varierer hva slags trekk en bruker i språket, og snakker annerledes med folk. Grunnen er ikke alltid nødvendigvis åpenbar. Ei heller det at man gjør det (Hannaas 1999, i Mæhlum et al, 2008, s. 141). «Registervariasjon» er betegnelsen for hvordan talespråket varierer ut ifra den den sosiale situasjonen …
