«I hele det Sørvestlandske området ender infinitiver og svake hunkjønnsord på – a (å koma, ei jenta). Dette trekket skiller sørvestlandsk fra de andre vestlandske målområdene» (Mæhlum & Røyneland, 2021, s. 97). Dette er nokk noe av det de fleste som jeg møter kan komme til å tenke over når det gjelder Rogalandsdialekten, men jeg …
Author Archives: uiagder
Idrettens anglisismer
Som en relativt idrettsinteressert person er det utallige timer som har blitt brukt på å følge ulike aktiviteter på tv-skjermen. Det som før var et avslappende tidsfordriv hvor spenningen i stor grad var knyttet til utfallet av idrettsbegivenheten, har nå blitt infisert av et annet element. Kommentatorenes formidling er ikke lengre bare litt bakgrunnsstøy i …
Når språket skifter med landskapet
Til forskjell fra flesteparten av mine klassekamerater på videregående, var dialekter og variasjoner i det norske språket aldri et emne som fanget meg i norskfaget. Jeg så derfor litt mørkt dette emnets innhold. Jeg fikk meg derimot en positiv overraskelse da jeg begynte å lese om intraindividuelle variasjoner ettersom jeg plutselig følte at dette ga …
Innvandreres navigering i det norske språklandskapet
Etter å ha jobbet med særskilt norskundervisning for innvandrere, har jeg blitt observant på utfordringene ved å lære seg norsk i det varierte dialektlandskapet vårt. Jeg har dermed blitt svært oppmerksom på hvor utfordrende det kan være for minoritetsspråklige elever og studenter når de forsøker å lære seg norsk. Å skulle navigere mellom de ulike …
Continue reading «Innvandreres navigering i det norske språklandskapet»
DALOM OG DALA
«Oppi dalom» er et uttrykk jeg alltid har synes er skikkelig festlig. Jeg trodde lenge i mitt naive sinn at dette var en parodisk bygdemålsform av flertall. Mens det for så vidt er sant at det er en flertallsform, er det ikke det fullstendige bildet. Det er nemlig dativsform! Dativ er en av de morfologiske …
«Siår du node?»
Det er det pappa spurte når jeg sa at jeg hadde hørt en prest fra ‘øya’ (Flekkerøy) si node i stedet for note. Samme uttale som meg. Men ikke samme som pappa, eller resten av familien fra Kristiansand. Hvorfor har jeg utviklet meg «breiere»? Er det mulig å gjøre det? Først på universitetet, hvor mine …
Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?
Æ siddår hær å funderår på dettø mæ dialektår. Æ æ fra Øya. Å æ har go’, gammøldags flækkørøydialekt. Æ har bodd vække imange år, å just som æ har vært i ein tidskaps’l, har æ liksom bevart den dershwongen som ikkje så mange længår har. Det æ’kje så ofte æ snakkår nårsk på jobb, …
Continue reading «Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?»
Kva enn det motsette av dialektforvirra er!
Dialektsikker, dialektfast eller dialektkameleon? Kva enn for ord me kan bruke i denne samanhengen er det ikkje ei skildring av eige språkliv eg nå skal fortelje om. Som så mange andre lignande historier kan eg samanfatte mi eiga erfaring med dialekt og talemål med erkjenninga at det å halda på dialekta si er særs vanskeleg …
Continue reading «Kva enn det motsette av dialektforvirra er!»
Fra standardspråk som formål til dialektene som status- og stolthetssymbol – innsikter fra en Tysk student som fant hjem i Norge
Da jeg kom til Kristiansand første gang som utvekslingsstudent kunne jeg ingen ord på Norsk. Heldigvis fikk jeg ta NO-133, et emne som tilbyr utvekslingsstudenter å lære norsk på begynnernivå. Rett fra begynnelsen av språkkurset lærte jeg å tenke helt annerledes om språklæring enn jeg vokst opp med. Jeg prøvde å uttale de nye ord …
Dialekt dilemma
Jeg er født i en liten by i Trøndelag som ikke spesielt mange har hørt om, og selvom ikke mange ville hørt forskjellen, snakker jeg en variant av trøndersk enn den man hører i for eksempel Trondheim. Da jeg flyttet fra Trønderlag til Porsgrunn i en ung alder var mange rundt meg forvirret over …