Jeg er halvt Vadsøværing og halvt Jakobselvværing. Siden jeg har aner fra begge sider, har jeg også plukket opp om forskjeller mellom Vadsø og Jakobselv. Og fordi dette er et blogginnlegg om mangfold og variasjon i norsk, blir det naturlig å fokusere på forskjellen i talemålene til stedene. Mer spesifikt, så er problemet mitt: hvorfor palataliseres n-en i Vadsømålet, men ikke i Jakobselvmålet?
La oss først definere hva palatalisering er, slik at vi unngår misforståelser. Fonetisk sett, så innebærer palatalisering at uttalelsen blir dratt bakover til ganen – der ganen heter palatalum på latin. Denne dragningen gjør at lydene får en j-klang.[1] I dette tilfellet blir n til nj, som for eksempel i vannj/vann, her hhv. Vadsø og Jakobselv. Selv om n-en palataliseres i Vadsømålet, så blir det feil å si at det er en full palatalisering. Lyden er nærmere en pre-palatal n, som i bjørn.
Både Vadsø og Jakobselv begynte som fiskevær. Historisk, så er det nok korrekt å si at Vadsø har hatt en større innvandring enn Vestre Jakobselv; der Vadsø skiller seg ut med sørnorske innflyttere. Dette henger nok sammen med at Vadsø fikk kjøpstadsrettigheter og bystatus allerede i 1833.[2]
Med sørnorske innflyttere, så skulle man tro at det er Vadsø som ville gi slipp på palataliseringen, og at Vestre Jakobselv har den i dag. Det stemmer ikke, så noe må være feil i antagelsene vi gjør. Noe av det som kan ha bidratt til at Vadsø har holdt på palataliseringen er de nasjonale og sosio-økonomiske forskjellene mellom folk. Vestre Jakobselv hadde også finsk innvandring, men bygda har hatt en mer homogen sosio-økonomisk befolkning.
Der nordmenn/dansker i Vadsø hadde en høyere sosio-økonomisk stilling, hadde finske innvandrere en lavere. Dette kan ha skapt et skille der en form for antagonisme oppstod mellom folk, og som videre kan ha ført til en ulik praktisering av språket.
Litteraturliste:
Beronka, J.. (1933). Vadsø bys historie. Vadsø Kommune/Finnmarknytts boktrykkeri.
Mæhlum, B. & Røyneland, U.. (2023). Det norske dialektlandskapet (2 utg.). Cappelen Damm Akademisk.
[1] Mæhlum & Røyneland 2023: 51
[2] Beronka 1933: 10
Dette var så interessant at jeg måtte til å leite litt, og jeg fant vel en omtale av det du beskriver, se denne boka (s. 72):
https://www.nb.no/items/a0f2d5f506625f7a08df341377a34a21?page=75&searchText=Nordnorske%20dialektar
Slik jeg forstår det, regner forfatterne trekket i Vadsø som noe annet enn palatalisering av dentaler, men at en får alveolar/retrofleks uttale etter bestemte vokaler. Eksempla i boka likner ditt eksempel med «bjørn», men det er en annen vokal. Om forfatterne har fullt rett i dette, vet jeg ikke, men er noe du gjerne kan vurdere kritisk siden du kjenner talemålet. Her er det gode muligheter for en BA-oppgave eller mer, for forfatterne går heller ikke særlig inn i det problemet du reiser, nemlig hvorfor det finnes slike forskjeller mellom de to stedene. Trolig er du på sporet av noe, men de mulige synes altså å være flere.
Så gøy å høre! Jeg vet ikke om jeg kan si meg helt enig med forfatterne om at det er snakk om alveolar/retrofleks uttale, men kanskje har jeg ikke forstått begrepene helt.
Jeg syns språkvitenskap/lingvistikk er interessant, men jeg er egentlig en filosofistudent på et breddeår, så bacheloren blir nok innenfor det. 🙂