Jeg er født og oppvokst i Arendal, men hadde ikke tenkt så mye over at jeg ikke hadde noe særlig dialekt før jeg flytta til Oslo. Det første spørsmålet jeg fikk da jeg møtte noen nye var alltid: Hvorfor har ikke du dialekt? For meg var jo dette helt vanlig, men det fikk meg til …
Category Archives: xARKIV-DI
n: Vadsø mot Vestre Jakobselv
Jeg er halvt Vadsøværing og halvt Jakobselvværing. Siden jeg har aner fra begge sider, har jeg også plukket opp om forskjeller mellom Vadsø og Jakobselv. Og fordi dette er et blogginnlegg om mangfold og variasjon i norsk, blir det naturlig å fokusere på forskjellen i talemålene til stedene. Mer spesifikt, så er problemet mitt: hvorfor …
Inndeling av de norske dialektene: firedeling, tredeling eller femdeling?
Det norske dialektlandskapet er oftest delt opp i fire kategorier: Vestnorsk, Østnorsk, Trøndersk og Nordnorsk. I dette blogginnlegget er fokuset rettet mot den vestnorske kategorien, og hvorfor den som kategori kan være for omfattende. Den vestnorske kategorien innenfor dialektologi kjennetegnes av en mangel på jamvekt, mangel på apokope, mangel på tjukk L og tilstedeværelsen av …
Continue reading «Inndeling av de norske dialektene: firedeling, tredeling eller femdeling?»
Min dialekt fra barndom til voksen alder
Av Trond K. Høgsaas Jeg er oppvokst i ei bygd som heter Hadeland i Innlandet fylke (tidligere Oppland), der det fins en egen lokal dialekt – «hadelending»-dialekten (eller hadelending-dialektene, da det fins lokale variasjoner av dialekten innad i regionen, som beskrevet i: «dialekter på Hadeland», 2021). Da jeg var liten, hadde denne lokale dialekten et …
Stolthet over å ha dialekter
Norge er et land med fire store dialektgrupper. Hver region har sine egne distinkte dialekter, som kan variere betydelig i ordforråd og artikulasjon. Dialektene er knyttet til den lokale kulturelle identiteten, og nordmenn er svært stolte av dette særpreget. Det å snakke dialekt blir ikke betraktet eller behandlet som noe mindreverdig, da det er en …
En åpen verden, en lukket identitet.
Dagens samfunn bærer sterkt preg av teknologi, for eksempel internett og kommunikasjon (fremkomstmidler). Det er ingen tvil om at det har blitt enklere å kommunisere med mennesker som befinner seg milevis unna, og at det er enklere å reise langt på kort tid sammenlignet med det førteknologiske samfunnet. Utviklingen har ført til mulighet for møter …
Kvifor seier dei Ændal i Arendal
Stadnamnet «Arendal» kjem frå norrønt «Arnárdalr».[i] Det består av to ledd «Arná» som betyr «Ørnelv», og «dalr» som betyr «dal». Det er iallfall ein blant mange av teoriane til kor namnet kjem frå. Men i Arendal er det mange som uttalar det som /ændal/, «a» blir til «æ» og «r» blir veldig redusert til heilt bortfallen. …
Utflytta trøndere: Hvordan forandres dialekten først?
Utflytteres dialekter forandres og vannes ofte ut på underlige måter. Jeg er selv en utflytta trønder. Jeg reflekterer ikke så mye over talemålet mitt til vanlig, men om jeg for eksempel hører et opptak av meg selv snakke, merker jeg at jeg grøsser litt av den tynne trøndersuppa jeg serverer. Likevel kan jeg ikke la …
Continue reading «Utflytta trøndere: Hvordan forandres dialekten først?»
Frå rulle-r til skarre-r
Frå rulle-r hos generasjon babyboomere til skarre-r hos generasjon Z Der eg kjem frå har det vorte ein stor endring i korleis ein uttalar /r/. Bestemor rullar på r-en, medan eg og mamma skarrar. Det er interessant og vakkert korleis dei «gamle» endå held på dialekta si. Eg har ei dialekt som er utvatna, og …
Å skjer me ændalsdialekta?
Då eg vaks opp i Arendal, snakka dei fleste unge framleis ganske brei arendalsdialekt. Vi sa «Å hæ du vætt hen?», «Ska mi gå jem te du?» og «E kjøpte non jåbæ på tåve i sta.» Men sånn er det slett ikkje lenger. Barn og ungdom i dag snakkar heilt annleis. Ja, faktisk så annleis …