Jeg hører ofte folk erge seg over «ungdommen nå til dags» (en generasjon mennesker som overgår tid og rom) og hvordan de ikke evner å prate sin lokale dialekt. Man trenger som regel ikke å se lengre enn sine egne familiemedlemmer i den alderskategorien. Språkføringa preges ofte av østnorske trekk, og lite bruk av lokale særtrekk (for eksempel mangel på lenisering i Kristiansand).
Min hypotese er at dette skyldes det sosiale presset ungdom opplever. Som Mæhlum et al. (2008) trekker fram, kan man se tendenser til at mennesker som opplever sosial usikkerhet, ofte vil kompensere med å adaptere språket sitt (Mæhlum et al., 2008, s. 131). Siden ungdomsårene preges av mye sosialt press, synes jeg det virker naturlig å se det som et resultat av at de kontiunerlig søker innpass. Da tar de i bruk blant annet språkføring som verktøy. Østlandsmål, og da kanskje spesielt Oslo, har tradisjonelt blitt sett på som prestisje, og vil derfor være et logisk sted å dra inspirasjon fra. Mange av ungdommene har nok også idoler de ser opp til, og svært mange influensere har østnorske trekk i sitt talemål.
For å ta meg selv som eksempel flyttet jeg til Vennesla da jeg var rundt 10 år. Allerede da gjorde jeg det samme. Bare i stedet for å bytte til Oslo-dialekt, tviholdt jeg på Kristiansand-dialekta. Antakelig anså jeg det som høyere prestisje, og ville prøve å holde meg unna en dialekt jeg anså som mindre prestisjetung.
Litteraturliste:
Mæhlum, B., Akselberg, G., Røyneland, U., Sandøy, H. (2008). Språkmøte. Cappelen Damm.
Du nemner ‘sosialt press’ som årsak til endring, og i dagens diskurs om korleis det er å vere ungdom er det lett å sjå føre seg det som ei årsak. Spørsmålet er då kor dette presset kjem ifrå. I eldre tider var det forventa at bygdefolk skulle tilpasse talemålet sitt i byen, og då kom presset opplagt utanifrå. Spørsmålet er derimot om presset like gjerne kan kome innanfrå, at ein opplever det som sosialt gunstig å gjere noko med språkføringa, kanskje heilt utan grunn, men det kan ein ikkje alltid vite. Det høver likevel godt med det du nemner om å søkje innpass, og at ein prøver alle middel for å få det til. Om ein lukkast med ein slik strategi er vel ikkje alltid like opplagt.