Sj-lyden og kj-lyden – vil skillet viskes ut?

Et språklig utviklingstrekk i norsk som har vært mye omtalt og diskutert, spesielt i media, er det pågående sammenfallet mellom sj- lyden og kj-lyden. Særlig er det manglende skillet mellom de to lydene registret blant unge i byer og urbane strøk. Sammenblandingen av sj– og kj-lyden kan dermed være et eksempel på hvordan et nytt …

Kan eg redde mitt framtidige barn frå skarre-r-en?

Kjærasten og eg er einige om at vårt framtidige barn må lære seg å seie /r/ skikkeleg. Vi er berre ikkje einige i korleis /r/ det er. Han kjem frå skarre-r-ende Farsund, eg kjem frå rulle-r-ende Trønderlag. Dermed er scena rigga for ein episk «språkbattle» i heimen. Skarre-r-en er relativt ny i Norge, men spreier …

Tre målvekslande jenter

Då eg gjekk på ungdomsskulen lanserte NSB reklamen «hjem til jul». Reklamen handla om fyrste gongen eit kjærastepar skulle feira jul saman. På togturen heim byrja jenta å snakke gradvis breiare. Denne prosessen haldt fram så då dei var kome fram kunne ein ikkje kjenne igjen eit hint av Oslodialekta ho byrjar togturen med (NSB, …

Bløte konsonanter – utryddingstruet?

Sørlandsk utgjør det minste av de tre vestnorske dialektområdene, men er likevel det området hvor dialektforskjellene internt er aller størst – da med kystområdene og innlandet som to ytterpunkter. E-ending i infinitiv og svake hunkjønnsord er karakteristiske kjennetegn for hele området, mens de to dialektsærpregene skarre-r og bløte konsonanter blir brukt i store deler av …

Ein dialekt forvirra venn?

Det norske dialekt landskapet er stort og korleis ein pratar kan ofte forandra seg fort når ein flyttar til ein ny stad. Mæhlum & Røyneland (2012) fortel at lekfolk og spesielt personar frå den eldre generasjonen ser på at denne språklege forandringa eller forfallet skapar uro. Ein vil ikkje at eins dialekt skal døy ut! …

Når «vore» vert «vært»?

Kva rolle spelar identitet innan talemålet viss det berre går i ei standardisert retning? Det ser ut til at talemålet er i stor endring, og sett ifrå mitt perspektiv (ein rogalending, som kjem frå Jørpeland: om lag 30 minutt frå Stavanger), så skjer det raskt! Utviklingsretninga peikar mot at austnorske former og tilnærma bokmålsformer er …

Kva er språkrikdom?

Eitkvart språksamfunn er prega av konstante språkendringar som så å seia er umoglege å forhindra. Særleg rundt den engelskspråklege påverknaden i Noreg i dag, er det delte meiningar. Mange nyleg inntekne ord med engelsk opphav har grunnfesta seg så sterkt i språket vårt, at dei no er heilt innlemma i ordtilfanget: å chilla, å digga, …