Første gang jeg hørte om begrepet «code-switching» var under studiet mitt i African American Literature. Der lærte vi hvordan afroamerikanske forfattere ofte måtte skifte språkstil avhengig av hvem de snakket med, og hvordan dette handlet om makt, identitet og tilhørighet. Denne innsikten gjorde meg mer bevisst på mitt eget forhold til språk og hvordan jeg …
Category Archives: xARKIV-TA
/ç/ vs /ʃ/- veksling av norske lyder?
Som polsk student i norsk filologi deltok jeg på et kurs i fonetikk, der vi fokuserte på lydene som finnes i det norske språket. Det som jeg la mest merke til, var timen da vi snakket om kj- og skj-lydene og hvordan de skal uttales. Tradisjonelt har disse vært uttalt forskjellig, men i dag er …
Eit vemodig syn på endring i språklandskapet
Sjølv om faget vårt forholdsvis dreiar seg om dialekt-trekk og særpreg på eit regionalt nivå i Noreg, vil eg gjerne dra dykkar, lesarar, med meg heim til eit lite lokalt samfunn på utkanten av Stavanger. Det tek ikkje lang tid før ein merkar dei typiske dialektiske trekkane ved sørvestlandsk dialekt når ein køyrar vestover mot …
Continue reading «Eit vemodig syn på endring i språklandskapet»
Skarre-R
Skarre-R er et interessant språklig fenomen som ikke har en klar opprinnelseshistorie. Det opprinnelse kan dateres til en periode mellom 1300- og 1600-tallet. En teori peker på 1600-tallets Paris som opprinnelsessted, hvor uttalen ble brukt av aristokratiet og det kongelige hoffet. Dette gjorde at skarre-R ble assosiert med prestisje og spredde seg til andre europeiske …
Når gatekulturen tar ordet?
Norsk, som alle andre språk, er i stadig forandring. Dette gjelder spesielt når nye kulturer gjør sitt innslag. Kulturpåvirkning kan komme i mange former, som gjennom film, musikk og matretter som taco. At språk påvirkes av ulike kulturer er ikke et nytt fenomen, men heller noe som har skjedd i flere tiår. Norsk har for …
R – et statussymbol
Hvor lenge sørlendingene har skarret vet vi ikke sikkert. De sørlendingene vi med størst sikkerhet kan datere r-en til er kristiansanderne, som ikke fantes før 1641. Riktignok bodde det folk i kristiansandområdet før byen ble grunnlagt, og sannsynligheten for at de hadde tatt med seg den skarre-r fra en tur til Danmark for å kjøpe …
Er dialektene i ferd med å dø ut?
Jeg har lagt merke til at slik jeg snakker, ligner mer på måten de i en eller to generasjoner over meg snakker. Folk på min egen alder, i begynnelsen og midten av tjueårene, snakker generelt penere og mer likt østlandsk, selv om vi er fra samme by, Grimstad. Dette er ikke et ukjent fenomen: flere …
Idrettens anglisismer
Som en relativt idrettsinteressert person er det utallige timer som har blitt brukt på å følge ulike aktiviteter på tv-skjermen. Det som før var et avslappende tidsfordriv hvor spenningen i stor grad var knyttet til utfallet av idrettsbegivenheten, har nå blitt infisert av et annet element. Kommentatorenes formidling er ikke lengre bare litt bakgrunnsstøy i …
Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?
Æ siddår hær å funderår på dettø mæ dialektår. Æ æ fra Øya. Å æ har go’, gammøldags flækkørøydialekt. Æ har bodd vække imange år, å just som æ har vært i ein tidskaps’l, har æ liksom bevart den dershwongen som ikkje så mange længår har. Det æ’kje så ofte æ snakkår nårsk på jobb, …
Continue reading «Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?»
På vei mot krinsj og kvørki?
Det kan være bra å være seg selv nok. Det å «være seg selv nok» vekker ugreie assosiasjoner, men på det språklige området kunne vi nok vært oss selv litt nokere. Vi kunne gjerne tenke som Vinje, mesteren bak ord som «etarvitskap» og «sprikjestakk», (Langslet m.fl., 1993, s. 122) i møte med nye begrep og …