Allerede som 12-åring spilte jeg spill på internett, både med norske, men også med internasjonale spillere. Jeg husker at jeg satt på «call» med folk, og foreldrene mine spurt om å komme ned til middag, før jeg sa «Brb middag» (Be right back = Straks tilbake) til de jeg spilte med, som en naturlig del av språket. Dette er normalisert for mange av oss som spiller på internett, og er et eksempel på hvordan et nytt språklig domene skaper sin egen praksis. (Sunde, 2016). Når man kom tilbake etter å ha spist middag, kunne man skrive «bk» i «chatten» (forkortelse for back), og folk ville svare med «Wb», som betyr welcome back. (Akselberg, 2003, s. 132).
Dette er ikke tilfeldig, men heller en kreativ nyskapning hvor brukere tilpasser koden for å kommunisere så effektivt som mulig i situasjoner som krever raske reaksjoner. Selv om jeg vokste opp i mine ungdomsår som en aktiv gamer, vet jeg at de som gamer i dag har mye flere uttrykk, ofte på engelsk, selv om de spiller sammen med andre norsksprålige. Ord som «server-en», «level-en», «chat-(t)en» og «quest-en», er eksempel på norske ord jeg selv har brukt mye når jeg har gamet, og er et eksempel på dobbel flertallsmarkering (Sunde, 2016). Bourdieu kaller dette språklig kapital i gaming-feltet, fordi det signaliserer tilhørighet til et globalt fellesskap (Hårstad mfl, 2013).
Denne språkbruken mener jeg vi bør se på som et tegn på at språket lever og utvikler seg, ikke at det blir dårligere. Likevel får det meg til å lure på om norsk kun blir brukt mindre på nettet, eller om dette egentlig er en naturlig utvikling av språket vårt, spesielt i en tid med globale fellesskap, når gaming og hyppigere bruk av sosiale medier.
Kildeliste:
Akselberg, G., (2008). Talevariasjon, register og medvit. I Mæhlum, Brit m.fl. Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. (kap 7.) Cappelen Damm.
Hårstad, Stian og Opsahl, Toril. 2013. Språk i byen. Multietnolektisk stil: Utviklingstendenser i urbane språkmiljøer i Norge, s. 107–135. Fagbokforlaget
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2025). Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm.
Sunde, Anne Mette. 2016. “Inspect kniven i inventoryen min.” Språklig praksis i et
nytt domene, Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 2016, s. 133–160.
Veldig interessant. Folk har en tendens til å være negativ til endring, og jeg ser mange som irriterer seg over at norsken blir «englifisert». Likevel plager det ikke meg spesielt mye at globaliseringen setter sine spor i språket og, det er trist å tenke på at vi kan miste sånne deler av identiteten vår, men når noen dører lukkes åpnes andre. Nå har vi nye markører på identitet som folk i fortiden ikke kunne sett for seg, så det er det kanskje ikke verdens ende at vi bruker en del engelsk terminologi.
Det er interessant at du lufter spørsmålet om det du beskriver, er «en naturlig utvikling av språket vårt». Svaret på det kunne sikkert fortjent en egen avhandling, men jeg har lyst til å svare at det kommer an på om en regner gaming for en naturlig del av mennesklig aktivitet. Normalt vil vi svare et rungende ja på det, men hvis vi da tenker på at denne typen gaming ikke fantes for 50 eller 10000 år siden, blir det fort litt mer å diskutere. Vi kan vel kanskje hevde at det som skjer med språket i gaming, reflekterer noe naturlig ved mennesklig språkbruk. Det får du fram ved å berøre sider ved kommunikasjonen og ikke minst at språkbruken er en form for ‘kapital’ som har en positiv funksjon for brukeren. Det må regnes som mennesklig og naturlig.
Jeg ble umiddelbart fanget av overskriften din med åpningen «Brb middag», og kjente meg også veldig igjen. Du forklarer konseptet på en enkel måte og bruker konkrete eksempler som gjør det lett å forstå, også for de som ikke gamer. Personlig merker jeg at jeg stadig tar i bruk flere engelske ord og uttrykk i dagligtalen, hentet fra spill, sosiale medier og TV. Det oppleves ikke som et språklig problem, men som et naturlig resultat av å være del av et globalt fellesskap. Dagens samfunn blir stadig mer digitalt, og engelske termer oppleves ofte som enklere, mer presise og nærmere den felles referanserammen på nett. Det viser hvordan språket tilpasser seg nye arenaer og kommunikasjonsvaner. At jeg plukker opp og bruker mer engelsk kan være et tegn på at språket mitt tilpasser seg nye behov!
Veldig interessant innlegg! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og har selv merket at enkelte uttrykk som er helt vanlige blant de som gamer, kun blir forstått i varierende grad dersom en bruker de i andre situasjoner. Det er også interessant å tenke på sammenhengen mellom gaming, sosiale medier og i det hele tatt hvordan globaliseringen er med på å endre språket vårt. Her snakker vi om termer som blir brukt av nesten alle gamere rundt i verden, selv om du også er inne på ord og uttrykk som er spesielt for oss i Norge (server-en, level-en osv..). Selv tenker jeg at mye av dette kan være tegn på at en gjerne adopterer uttrykk som en håper at flest mulig vil forstå, og at det er et større fokus på kommunikasjon og det å bli forstått, enn at språket i seg selv blir oppfattet som «riktig».
Interessant innlegg! Jeg liker godt at du bruker egne erfaringer, det gjør det lett å kjenne seg igjen. Jeg har også merket at mye av språket jeg bruker når jeg gamer eller er på nett føles helt naturlig der, men kan høres litt rart ut i andre sammenhenger.
Synes også det er litt spennende å tenke på hvor grensa går for hva som blir en del av norsk etter hvert. Noen ord føles jo nesten helt norske nå, selv om de egentlig kommer fra engelsk. Kanskje det bare handler om hvor mye de blir brukt. Uansett virker det ganske tydelig at språket endrer seg hele tiden etter hvordan vi bruker det