Etter å ha jobbet med særskilt norskundervisning for innvandrere, har jeg blitt observant på utfordringene ved å lære seg norsk i det varierte dialektlandskapet vårt. Jeg har dermed blitt svært oppmerksom på hvor utfordrende det kan være for minoritetsspråklige elever og studenter når de forsøker å lære seg norsk. Å skulle navigere mellom de ulike …
Continue reading «Innvandreres navigering i det norske språklandskapet»
«Oppi dalom» er et uttrykk jeg alltid har synes er skikkelig festlig. Jeg trodde lenge i mitt naive sinn at dette var en parodisk bygdemålsform av flertall. Mens det for så vidt er sant at det er en flertallsform, er det ikke det fullstendige bildet. Det er nemlig dativsform! Dativ er en av de morfologiske …
Det er det pappa spurte når jeg sa at jeg hadde hørt en prest fra ‘øya’ (Flekkerøy) si node i stedet for note. Samme uttale som meg. Men ikke samme som pappa, eller resten av familien fra Kristiansand. Hvorfor har jeg utviklet meg «breiere»? Er det mulig å gjøre det? Først på universitetet, hvor mine …
Æ siddår hær å funderår på dettø mæ dialektår. Æ æ fra Øya. Å æ har go’, gammøldags flækkørøydialekt. Æ har bodd vække imange år, å just som æ har vært i ein tidskaps’l, har æ liksom bevart den dershwongen som ikkje så mange længår har. Det æ’kje så ofte æ snakkår nårsk på jobb, …
Continue reading «Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?»
Dialektsikker, dialektfast eller dialektkameleon? Kva enn for ord me kan bruke i denne samanhengen er det ikkje ei skildring av eige språkliv eg nå skal fortelje om. Som så mange andre lignande historier kan eg samanfatte mi eiga erfaring med dialekt og talemål med erkjenninga at det å halda på dialekta si er særs vanskeleg …
Continue reading «Kva enn det motsette av dialektforvirra er!»
Da jeg kom til Kristiansand første gang som utvekslingsstudent kunne jeg ingen ord på Norsk. Heldigvis fikk jeg ta NO-133, et emne som tilbyr utvekslingsstudenter å lære norsk på begynnernivå. Rett fra begynnelsen av språkkurset lærte jeg å tenke helt annerledes om språklæring enn jeg vokst opp med. Jeg prøvde å uttale de nye ord …
Jeg er født i en liten by i Trøndelag som ikke spesielt mange har hørt om, og selvom ikke mange ville hørt forskjellen, snakker jeg en variant av trøndersk enn den man hører i for eksempel Trondheim. Da jeg flyttet fra Trønderlag til Porsgrunn i en ung alder var mange rundt meg forvirret over …
Jeg er født og oppvokst i Arendal, men hadde ikke tenkt så mye over at jeg ikke hadde noe særlig dialekt før jeg flytta til Oslo. Det første spørsmålet jeg fikk da jeg møtte noen nye var alltid: Hvorfor har ikke du dialekt? For meg var jo dette helt vanlig, men det fikk meg til …
Jeg er halvt Vadsøværing og halvt Jakobselvværing. Siden jeg har aner fra begge sider, har jeg også plukket opp om forskjeller mellom Vadsø og Jakobselv. Og fordi dette er et blogginnlegg om mangfold og variasjon i norsk, blir det naturlig å fokusere på forskjellen i talemålene til stedene. Mer spesifikt, så er problemet mitt: hvorfor …
Det kan være bra å være seg selv nok. Det å «være seg selv nok» vekker ugreie assosiasjoner, men på det språklige området kunne vi nok vært oss selv litt nokere. Vi kunne gjerne tenke som Vinje, mesteren bak ord som «etarvitskap» og «sprikjestakk», (Langslet m.fl., 1993, s. 122) i møte med nye begrep og …
