Et språklig utviklingstrekk i norsk som har vært mye omtalt og diskutert, spesielt i media, er det pågående sammenfallet mellom sj- lyden og kj-lyden. Særlig er det manglende skillet mellom de to lydene registret blant unge i byer og urbane strøk. Sammenblandingen av sj– og kj-lyden kan dermed være et eksempel på hvordan et nytt språktrekk kan skape ny talemålsvariasjon mellom aldersgrupper (Mæhlum & Røyneland, 2023, s. 128).
Sammenfallet har hos flere blitt assosiert med barnespråk, fordi lydene er blant de siste fonemene barn lærer seg. Eldre generasjoner og lærere er ofte blant dem som vurderer sammenblandingen som spesielt negativ. En uheldig konsekvens som blir lagt frem er at sammenblandingen kan hindre effektiv og god språklig kommunikasjon, samt føre til utfordringer i skriftlig norsk, fordi det kan oppstå skriveproblemer og ortografiske feil. Frustrasjonen viser seg stor i eldre aldersgrupper der sammenfallet ofte blir vurdert som direkte stygg, og språklig slurvete (Mæhlum et al., 2008).
På den andre siden kan en også argumentere for at sammenfallet mellom sj- og kj-lyden innebærer en forenkling av lydsystemet. Sj-lyden er lettere å uttale, noe som kan være fordelaktig for senderen. Personlig bruker jeg ofte sj-lyden til fordel for kj-lyden, da jeg finner den mer naturlig, samt enklere å uttale. Dette blir imidlertid stadig kommentert av venner og familie som kritiserer den «barnslige» uttalen.
Sammenblandingen mellom sj-lyden og kj-lyden er et språklig utviklingstrekk som vil være interessant å følge i tiårene fremover. Ettersom endringstendensen fremdeles er nokså ny er det tidlig å si om sammenfallet vil bli fullt ut gjennomført, og om det vil føre til en generell lydendring i norsk.
Litteraturliste:
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Mæhlum, B., Akselberg, G., Røyneland, U. & Sandøy, H. (2008). Språkmøte: innføring i sosiolingvistikk (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Interessant innlegg fordi det tar opp et av de mest kjente og mest diskuterte språkendringene i vår tid. Veldig relevant å trekke inn både forenkling og aldersforskjeller.
Jeg klikket på ditt innlegg nettopp fordi dette er et tema som er aktuelt for alle, enten vi er sj-lyd-brukere, eller vi er av dem som irriterer oss over andres sj-lyd-bruk. Så dette er et tema med stort potensial til å engasjere. Jeg synes du la fram saken på en balansert og informativ måte, og det var fint og litt modig at du trakk inn deg selv som eksempel, for jeg har også sett harselering over bruken av sj i stedet for skj. Det er kanskje fordi, som du er inne på, vært knyttet til barnespråk, så mange har nok tenkt at de har lov, eller nærmest er moralsk forpliktet, til å korrigere. Med dette innlegget har du vist andre sider ved dette fenomenet enn bare rett-galt-problematikken.
Det er vel vanskelig å se for seg at dette sammenfallet vil stoppe opp eller bli reservert. De siste tiåra har ting gått så fort at en nesten kan snakke om ‘sammenfall minutt for minutt’, og interessant nok ser andres negative reaksjoner ut til å bety null og niks. Heldigvis, får en nesten si! Sammenfallet har i stedet gått sin gang, og i dag vrimler det med voksne, reflekterte og ansvarlige borgere som praktiserer det, uten at samfunnet har gått under av den grunn.
Hei hei. Jeg synes det du skriver om er spesielt interessant. Selv har jeg også hørt at unge mennesker erstatter lyden «kj» med «skj», noe som er ganske trist, men forståelig. Jeg lurer på om lyden kj en dag vil forsvinne på grunn av forenklingen av uttalen, eller om den vil fortsette å fungere i språket.
Fint innlegg!