Det kan være bra å være seg selv nok. Det å «være seg selv nok» vekker ugreie assosiasjoner, men på det språklige området kunne vi nok vært oss selv litt nokere. Vi kunne gjerne tenke som Vinje, mesteren bak ord som «etarvitskap» og «sprikjestakk», (Langslet m.fl., 1993, s. 122) i møte med nye begrep og forestillinger.
Importerte arter tar overhånd uten naturlige fiender. Derfor trengs litt språklig proteksjonisme, da særlig mot engelske importord. Men det finnes ingen regel uten unntak. Et eksempel er «cringe». Det er et herlig ord der selve det fonetiske uttrykker ordets innhold. Uttalen tvinger deg til å legge ansiktet foldene som tilsvarer ordets leksikalske betydning. En perfect storm av et ord, men i positiv forstand.
«Cringe» (/krɪndʒ/) er en mye brukt anglisisme. Det er en neologisme som ikke vært i allmenn bruk i Norge før i det aller siste. Vi har ikke et tilsvarende norsk ord. Å «skamme seg på noens vegne» har ikke samme nyanser. «Cringe» utfyller dermed et språklig tomrom: «Anglisismer kan ofte representere språklige nyanser som det norske alternativet ikke dekker, og dermed kan bruken av dem faktisk være en leksikalsk berikelse.» (Andersen, 2006.)
Kanskje vil «cringe» med tiden norvagiseres, som «lønsj» og «sjampanje»? I så fall vil /ʒ/-lyden antagelig erstattes med /ʂ/. Krinsj. Eller hva med et annet kvalitetsimportord: «quirky». Norvagisert form: «kvørki»?
Banaliserer vi skriftspråket vårt med slik ortografisk tilpasning? Eller er dette tvert imot en form for aasensk aktivitet, men på spellnye dialektformer? Egentlig lar jo «kvørki» seg overraskende godt kamuflere i vårt ortografiske landskap, (selv om det i så fall vil være det eneste ordet som begynner med «kvø»):
Eg gjekk i skvøgen.
Eg kved!
Eg kjende meg kvørki
då på økvidd
eg skred.
Men
trur du
eg krinsja,
hell stansa?
Litteraturliste:
Andersen, G. (16.10.2006). Engelske importord i norsk.
Langslet, L. R. og Rydne, J. H. (Red.). (1993). Villmann, vismann og veiviser. En essaysamling om A. O. Vinje. J. W. Cappelens Forlag AS
I vår digitale verd er handteringa av importord eit spennande tema! Eg såg for ei stund sidan ein tiktok-video om at språkrådet skal vurdere å endre taco og høvesvis tacofredag til tako og takofredag. Som du sikkert kan førestille deg var kommentarfeltet mildt sagt negativt. Det vert difor spennande å sjå korleis handteringa av importord blir då mange språkinteresserte er hakket meir proteksjonistiske enn det kommentarfelta på diverse sosiale medium er. Kven veit kva framtida til både cringe og taco blir?
Artig innlegg, og du får fram mye av den dobbeltheta som er ved disse lånte orda, for på den ene sida kan de være en berikelse, og på den andre sida kan de ta kverken på etablerte norske ord og skrivepraksiser. Problemet (hvis det er et problem) er ikke nytt, og Språkrådet produserte undervisningsopplegg allerede før tusenårsskiftet, med det formål å stimulere til norsk-basert ordlaging. Et av forslaga som jeg husker, var ‘tangentfjøl‚ som alternativ til ‘keyboard’! Forslaget var kreativt, det må jeg medgi, men det har som alle veit, ikke slått gjennom. Her har vi kanskje noe å lære av islendingene.