Norsk språklæring var en spesiell erfaring for meg, fordi den lærte jeg for nesten tre år siden og merket for meg noe spesielt imens. Sånn som mange andre europeiske språk, har norsken mange lånord i tillegg til de opprinnelige som er enten norske eller av felles skandinavisk opprinnelse.
Lånord oppstår ofte gjennom historisk samhandling mellom folk og kulturer, språkpåvirkning, og hvor likt språkene er lydmessig. Altså om et eller annet ord kommer til å feste seg i folkets tale og om hvor mye det sprer seg.
I min språkreise fant jeg ut av de fleste europeiske språk har massevis av lånord av latinsk og gresk opprinnelse. Latinsk har vært hovedspråk i Europa i over tusen og fem hundre år. Følgende skrives om gresk: “Det nye testamente ble for øvrig nedskrevet på gresk, hvilket har ført til språket har hatt uvurderlig innflytelse på de fleste europeiske språk, ikke minst gjennom latin hvor det har gitt opphav til en rekke lånord i andre språk, spesielt innen medisin, men også i dagligtale i mange språk.” (Gresk, Wikipedia, 2.des. 2025).
Norsk, likt andre europeiske språk har et stort utvalg av lånord fra latinsk og gresk, ord som: universitet, student, demokrati, filosofi, gratis, og så videre. Norsk er et germansk språk, og derav kan vi også forvente lånord fra tysk og engelsk. Engelsk har i det hele tatt fått norvagisering av sine importord i det norske språket, på grunn av den overdrevne bruken blant ungdommer i både Norge og overalt i verden. Unntatt ordene som horribel, penn, drink, fotball, har språket fått følgende form: “Yess! Endelig noe jævlig fet norsk rap.” (Engelske importord i norsk Artikkel Andersen, Gisle, Språknytt, (3), 2006). Noen ganger blir bruken av engelsk enda mer overdreven blant de unge.
Dette synes jeg er utrolig spennende å reflektere om for en som er språkinteressert, håper det er flere som deler tanken.
Kildeliste
– Andersen, Gisle, Engelske importord i norsk. Språknytt, (3), 2006.
– Venås, Kjell; Gundersen, Dag; Nordbø, Børge: urnordisk i Store norske leksikon på snl.no. Henta 9. april 2026 fra https://snl.no/urnordisk.
– Sütcü.E. (2025, 5 desember). Hvor lenge var latin Europas dominerende språk?. Historie. https://historienet.no/kultur/hvor-lenge-var-latin-europas-dominerende-sprak.
– Gresk. (2025, 2. desember). Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Gresk.
– Thorvaldsen, Bernt Ø.; Vikør, Lars S.: norsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. april 2026 fra https://snl.no/norsk.
Du skriver om ei svært betydningsfull side av språket vårt. Det finnes ikke nøyaktige tall for hvor mange av orda i ordforrådet som er lånord. Riksmålsforbundet oppgir et anslag på nærmere 40 % (https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-17-rettskrivningsregler/5/). Det er mye, og det er verdt å merke seg at språka latinsk og gresk utgjør nærmere halvaparten. Mange av disse går under radaren, for ord vi er nokså fortrolige med, har ofte ei lange reise bak seg. Et eksempel er ‘argumentere’, som har kommet til norsk fra latin, men via tysk eller fransk (https://naob.no/ordbok/argumentere). Sånn sett er ordhistoria (og hvert ords særegne historie) ofte spennende, men vanskelig å følge.
Det er et interessant aspekt ved språkutviklingen som du her tar opp. Det er spennende hvordan du knytter dine egne opplevelser med norsk til de større historiske linjene i europeiske språk. Du gir blogginnlegget ditt et personlig preg, samtidig som du peker på hvordan språk alltid er i bevegelse og påvirket av kontakt mellom kulturer. Jeg liker særlig refleksjonen din om hvordan låneord ikke bare er «importerte ord», men spor av lange historiske prosesser som ofte går under radaren i hverdagen. For meg som ikke har sett det norske språket utenfra er det lett å glemme hvor mange låneord vi har i det norske språket. Eksemplene dine fra latin, gresk og engelsk viser godt hvor sammensatt norsk egentlig er. Du skriver et læringsrikt og engasjerende innlegg for lesere som er opptatt av språk og språkhistorie.