Jeg er ikke født og oppvokst i Norge, men i Polen, og har derfor heller ingen norsk dialekt. Likevel snakker jeg norsk med en tydelig polsk aksent, og det er noe jeg har blitt mer bevisst på over tid. En gang snakket jeg norsk med en person som plutselig begynte å svare meg på engelsk, selv om jeg hadde snakket norsk hele tiden. Det virket som om aksenten min gjorde at hun automatisk antok at jeg ikke kunne språket godt nok.
Det som gjør dette ekstra interessant for meg, er at jeg opplever en forskjell sammenlignet med Polen. Der blir det ofte sett på som positivt eller til og med litt sjarmerende når noen snakker polsk med aksent, fordi det viser jo at de prøver å lære språket. Derfor føles det litt overraskende at aksent i noen sammenhenger kan bli oppfattet mer negativt.
Denne opplevelsen fikk meg til å reflektere over hvordan språk og særlig aksent blir oppfattet. I Det norske dialektlandskapet (Mæhlum og Røyneland, 2023) blir det pekt på at språklig variasjon ikke bare handler om geografi, men også om sosiale faktorer. Dette gjelder også etnolekter, som ofte oppstår i flerkulturelle miljøer og kan bli vurdert negativt nettopp fordi de bryter med det som oppfattes som «normalt».
Mæhlum og Røyneland (2023, s. 149) skriver også om lignende erfaringer som ble beskrevet i boka Jeg er ikke polakken din, der forfatteren viser hvordan aksent og språklig bakgrunn kan føre til fordommer i møte med andre.
Dette får meg til å stille et spørsmål: Hvorfor blir noen måter å snakke på sett som mindre verdifulle enn andre? Kanskje det viktigste ikke er hvor «ren» en variant er, men hvilken funksjon den har for dem som bruker den? Bør aksent ha noe å si for hvordan vi vurderer andre?
Litteraturliste:
Mæhlum, B., Røyneland, U. (2023), Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk
Interessant! Du skriver om våre reaksjoner på det at noen snakker på en måte som viser at norsk ikke er morsmålet. Vi har ulike ord for det, for eksempel ‘aksent’ som du nevner, men for eksempel også ‘gebrokkent’ (kanskje nå litt udatert og mer negativt). Eksemplet ditt med hvordan en reagerer på dette i Polen, er verdt å merke seg, for det viser vel at det ikke handler om hvordan språket faktisk høres ut, hvor forståelig det er, men mer om hva slags holdninger om språk og mennesker som blir aktivert. I Norge skryter vi gjerne av hvor tolerante vi er, med opplevelsene dine forteller vel at vi kanskje ikke er så åpne og rause som vi av og til tror om oss sjøl.
Flott innlegg! Jeg er også polsk og jeg la merke til akkurat det samme – i hjemmlandet vårt er vi vanligvis veldig glade når utlendinger prøver å snakke polsk, selv om de ikke gjør det perfekt. Jeg vil si at de fleste polakker er veldig hjelpsomme og villige til å bruke litt tid på å prøve å forklare noe, hjelpe eller svare på spørsmål anngående språket. Derfor, da jeg flyttet til Norge, ble jeg veldig skuffet hver gang noen begynte å svare på engelsk mens jeg snakket på norsk, bare fordi det var tydelig at norsk ikke var morsmålet mitt på grunn av aksenten.
Uansett, jeg tenkte mye på det og kom til at nordmenn egentlig ikke vil skade, men tvert imot – de vil være høflig! Jeg forklarte meg selv at Norge er et mye mer flerkulturelt land, og nordmenn er vant til å ta kontakt med innvandrere som fra tid til annen kan ha problemer med det norske språket eller akkurat begynner å lære det. Siden engelsk regnes som et universelt språk som snakkes av mange mennesker, er det best å bare bytte til engelsk og gjøre det enklere for personen du snakker med.
På den annen side vokste vi, unge polakker, opp i et mye mer homogent land der nesten alle snakket polsk som morsmål, og for bare noen få år siden begynte vi å møte utlendinger i Polen på daglig basis. Vi trengte ikke å endre språket til engelsk fordi vi kunne være nesten sikre på at samtalepartneren ville forstå oss. Dessuten tror jeg vi elsker språket vårt og vi vet hvor vanskelig det er, så vi setter stor pris på at noen prøver å lære seg polsk.
Derfor vil jeg trøste deg litt – jeg tror ikke at nordmenn ikke vil snakke med deg på norsk, eller at norsken din er «verre», de vil bare hjelpe 🙂