Skarre-R er et interessant språklig fenomen som ikke har en klar opprinnelseshistorie. Det opprinnelse kan dateres til en periode mellom 1300- og 1600-tallet. En teori peker på 1600-tallets Paris som opprinnelsessted, hvor uttalen ble brukt av aristokratiet og det kongelige hoffet. Dette gjorde at skarre-R ble assosiert med prestisje og spredde seg til andre europeiske land.
Skarre-R kom til Norge hovedsakelig gjennom dansk innflytelse, handel og kontakt med Tyskland. Kjøpmenn og sjøfolk fra havnebyene Kristiansand, Stavanger og Bergen hadde hyppig kontakt med København og tyske byer der denne uttalen allerede var utbredt. I andre deler av landet, særlig i øst og nord, forble rulle-R dominerende, sannsynligvis på grunn av mindre dansk innflytelse.
La oss ta hensyn til at skarre-R er lettere å uttale enn rulle-R, særlig for barn. Interessant nok kan man i boken Det norske dialektlandskapet lese at skarre-R i dag er ganske populær blant yngre talere. Jeg har ikke selv gjort noen observasjoner om dette, for som polsk student har jeg ikke snakket med nok nordmenn til å kunne si noe sikkert. Likevel er skarre-R godt forankret i dialektene på Sør-Vestlandet og har gått i arv til neste generasjon, noe som bidrar til å holde den ved like.
Tror du at skarre-R, til tross for at det er lettere å uttale og dypt forankret, kan forsvinne på grunn av for eksempel sosiale mediers innflytelse eller kanskje spre seg mer?
Referanser:
https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-sprak/hvorfor-er-det-sa-vanskelig-for-noen-a-si-r/1256631 (lest 24.03.25)
https://www.colingorrie.com/articles/guttural-r/ (lest 24.03.25)
Mæhlum, Brit; Unn Røyneland, 2023: Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter, 2 utgave. Oslo: Cappelen Damm akademisk
Jeg tror nok skarre-r er kommet for å bloi, for som du sjøl skriver, er den lettere å uttale, slik at barn som lærer lydene i språket, tenderer til å plukke opp skarre-r tidligere enn rulle-r. Ei artid side ved dette er at enkelte personer langt utafor området for skarre-r, kan finne på å ha lyden, trolig fordi de er blitt ‘utsatt’ for den på det kritiske tidspunktet i tidlige barneår. I norske dialekt-ører blir resultatet gjerne litt underlig fordi vi ofte ikke synes skarre-r ‘passer’ helt med retroflekser, og det finnes også teori på at språksystem ikke ‘godtar’ disse lydene sammen, noe som i så fall vi si at skarre-r ikke kan spre seg til Østlandet. Mannen bak teorien, er Arne Torp, som faktisk har skrevet ei heil bok om denne enkelt-lyden, se:
https://www.bokkilden.no/fonetikk-fonologi/r-arne-torp/produkt.do?produktId=2834061
Løp og kjøp:)
Veldig interessant tema. Det er fascinerende hvordan en enkelt lyd som skarre-R kan ha så mye historie bak seg. Jeg synes det er spesielt interessant at uttalen både har hatt prestisjestatus og samtidig oppleves som lettere å uttale, særlig for barn. Kanskje det er nettopp derfor den fortsatt står sterkt i noen områder. Jeg tror skarre-R godt kan spre seg videre, særlig blant yngre som påvirkes av medier og nye språklige trender.