Ja, nå lurer du nok på hva remedier og tekking betyr, og du er nok ikke den eneste.
I en stadig strøm av nyord kan jeg iblant lengte meg tilbake i tid. Jeg kan se på eldre fjernsynssendinger, bla i en eldre bok, og betrakte språket som den gang var. Tekster og samtaler fra en svunnen tid kan gi innblikk i hvordan språket var knyttet til liv, miljø og sjanger. Ordene er der fremdeles, men de brukes ikke så ofte.
Googling, gaming, KI, energidrikk, robotstøvsuger og podkaster har tatt mye av fokuset bort fra tekking av vinterved og fra å rydde i alle remediene som trengs for å hogge denne veden. Om det brukes ved, ja så kjøpes trolig den. Og om vi hogger veden selv så bruker de færreste substantivet remedie dersom det letes etter et verktøy for å bytte sagkjede på motorsaga.
Hvordan språket endrer seg over tid er å se på språket i et diakront perspektiv. Brit Mæhlum og Unn Røyneland forklarer hvordan den norske bonden tidligere var en bærende figur i den nasjonale kultusen, og at man i denne karakteren kunne etterspore det typiske norske (Mæhlum & Røyneland, 2025, s. 17). Hva er så det typisk norske i dag (2026)?
Teknologisk utvikling og medier påvirker oss og språket vi bruker. Men når vi skal legge vanntette plater oppå et velstablet vedlag eller kanskje ei hytte en lys vårkveld, mens fuglene synger i lia, er det greit å ha noen ord for det også. Det er jo godt å vite at veden er godt tekket når vi grunner på hva som kjennetegner det norske språket i dag.
Kildeliste:
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2025). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm Akademisk
«remedie». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/48070> (hentet 22.03.2026).
«tekke». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/60093> (hentet 22.03.2026).

Artig! For en som har vært med på mye løing (dvs. ‘stabling’) av ved, er dette lett å kjenne seg igjen i, ikke minst det du er inne på om at det handler om hvilke erfaringer vi har gjort og hvordan det spiller en rolle for språket vårt. Når en for eksempel flytter på ved, er det i min verden vanlig å bruke verbet ‘lempe’, og dermed blir det naturlig å overføre dette til andre, lignende sammenhenger, for eksempel ‘å lempe kasser’, ‘å lempe stein i hagen’ osv. Slik bruker vi ordforrådet vår på en utvidende måte, ikke sjelden til forundring for andre som ikke har de samme erfaringene.