Jeg er en utenlandsk student som lærer norsk på nivå B1. Jeg har ofte opplevd noe som jeg synes er litt frustrerende. Når jeg prøver å snakke norsk med nordmenn, bytter de veldig raskt til engelsk selv om jeg svarer på norsk.
En situasjon jeg husker godt, var da jeg satt i en taxi. Sjåføren hilste på norsk, og jeg svarte også på norsk. Likevel begynte han nesten med en gang å snakke engelsk og spurte om jeg skulle til flyplassen. Jeg svarte på norsk, men han fortsatte på engelsk. Senere spurte han: «Do you want to pay with card?», mens jeg fortsatt svarte på norsk. Det føltes litt merkelig, fordi vi egentlig forsto hverandre.
Dette fenomenet kan forklares gjennom «the ideology of nativeness» (Mæhlum & Røyneland, 2023, s. 149). Selv om mitt ordforråd i taksien var korrekt, markerer aksenten at jeg ikke er en innfødt førstespråksbruker, og språket mitt blir dermed sett på som «avvikende» fra normen. Sjåføren bytter til engelsk, noe som underbevisst følger ideologien og skaper et skille mellom «Oss» og «Dem» (s. 150), der jeg plasseres som en «fremmed» istedenfor som en deltaker i et norskspråklig fellesskap. Som andrespråksbruker har jeg heller ikke en fast dialektidentitet; jeg plukker tilfeldigvis opp språktrekk uten alltid å vite deres dialekttilhørighet (s. 153), noe som ytterligere forsterker følelsen av å være utenfor normen.
Det er kanskje naturlig at nordmenn ønsker å være hjelpsomme, men for oss som lærer språket, føles det som en tapt mulighet. Vi trenger å bli møtt med tålmodighet for å utvikle vår egen språklige stemme.
Litteraturliste:
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Det er lett å forstå hvor kjedelig det er å bli møtt med engelsk når en snakker norsk til folk! Den ‘snille’ måten å vurdere taxisjåføren på, er at han bare vil være vennlig og innstilt på god service, men at det finnes underliggende ideologier for slik atferd, er slettes ikke utenkelig. Du nevner «the ideology of nativeness», og det finnes gjerne på mange plan. Slik ‘innfødthet’ kan altså gjøre seg gjeldende når du snakker norsk i taxien, men den kan også gjøre seg gjeldende på dialektnivå, om for eksempel en østlending er sammen med tre trøndere. Det vil språket kunne komme til (men ikke alltid!) å markere eller understreke avstand og utenforskap, noe som gjør at det sosiale spillet fungerer dårlig.