Javel, se det. De fleste tror at vi bare snakker en type dialekt på Sørlandet, men det er her på kysten der dialektforskjellene er aller størst, og særlig mellom kystområdet helt i sør (Mæhlum& Røyneland, 2012, s.101).
Når du hører setningen: ‘’Ska mi heim til du?’’, så vet du at du er i Lillesand. Dette er Sørlandets perle med de rareste ordene og uttrykkene. Har du mest sannsynlig ikke lyst til noe, er det bare å si: ‘’mi bare ser’’. Uttrykket kan også brukes til å si ‘’ ha det, snakkes’’. Dette er et typisk trekk med sørlandsk dialekten i 1.person flertall der pronomenet ‘vi’ blir til ‘mi’ (Mæhlum&Røyneland, 2012, s.91).
Går du rundt i gata midt på sommeren i Lillesand vil du garantert høre: ‘’Sava å smeig de var i dag’’. Hører du dette kan du garantert være sikker på at det er nydelig vær og god temperatur. Lillesand er kjent for r-farging av trykklett -e, der vokalen blir dratt bakover mot bokstaven ‘å’ (Mæhlum&Røyland, 2012, s.102). Navnet ‘Anders’ finnes ikke i Lillesand. Her sier man nemlig ‘‘Annårs’’. Det samme er det med ‘’gutter og jenter’’. Det er nemlig ‘’guttår og jentår’’. Sist, men ikke minst før du drar hjem, så kan du enkelt og greit si: ‘’Ska mi tenke på det?’’. Du trenger ikke å nevne ordet, folk i Lillesand skjønner at du er på vei til å si ‘ha det’.
Litteraturliste:
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet– innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm.
Artig med faste uttrykk som er lokale særegenheter! Siden det er tale om gografiske begrensninger, må vi kunne snakke om dialekt, altså dialektale uttrykk, og ofte er disse langt verre å forstå for utenforstående. For kristiansandere, i alle fall dem som er godt voksne, må det gi god mening at en pub i byen heter ‘Javel’, men for en trønder eller bergenser må det vel fortone seg noe pussig. Ifølge avisa Fædrelandsvennen (7. mars 2023) skal det nettopp være åpna et nytt utested i Kristiansand med det klingende navnet “Se det! – Pianobar”, og igjen er det et litt underlig hilsingsformular som er brukt som navn. I ei tid der mange velger engelskklingende navn på butikker, hoteller og spisesteder, er det litt fint at noen går motsatte veien og dyrker det lokale.
Du får veldig godt frem visse trekk og uttrykk er veldig typiske for kysten av gamle Aust-Agder. Jeg er selv fra Grimstad, og har blitt beskyldt av uvitende østlendinger for være både danske og kristiansander. Du får imidlertid her frem ting som skiller Aust- og Vest-Agder; nemlig at 2. pers. entall ikke bøyes til objektstform (deg), og at ord som ender på «er» får en slags vokalisert r istedet og høres mer ut som «år». Du får kort oppsummert veldig tydelig frem at sørlandsdialekt ikke er synonymt med kristiansanddialekt.
Det er gøy å lese typiske trekk på sørlandet og i Lillesand. Min erfaring er at det er en del forskjeller mellom hva som er typiske særtrekk i de ulike sørlandsbyene. Jeg opplever at bruken av «du» er mye brukt jevnt over, og i Risør sier vi blant annet «Glad i du».