Identitet og språk kan ikke få det ene uten det andre ; Et språk gjenspeiler et individu, en sosial gruppe, en nasjon. Med 700 000 innbyggere og rundt 30 % av norske befolkningen, Oslo er den byen med det mest ulike dialekter og de har alle størst innflytting både fra andre deler av landet og fra utlandet (Maelhum, 2023). Jeg har bodd hele livet mitt i Paris og jeg lurer på hvis kebabnorsk er på en måte like som « verlan » som vi har på fransk. Prinsippet som er veldig populært hos ungdommen, er å invertere staveltene i et ord. Vel, det er ikke temaet i dag men jeg ville bare peke at både ungespråk kan sammenlignes, spesielt fordi vi finner også inversjon på kebabnorsk. Det er én av de trekkene i tillegg til de importord fra arabisk, engelsk, berbisk og spansk, osv. I stedet for plasser den subjektet før verben, subjektet blir plassert etter verben. (Maelhum, 2023)
Med tiden, fra 1970-tallet med utviklingen av kebabnorsk til i dag, kebabnorsken har fått en egen litteratur. For eksempel, i 2003 ble utgitt oversettelsen av svensken Jonas Hassen Khemiris « Et øye rødt » fra rinkebysvensk (stort sett, svensk kebabnorsk). En kebabnorsk ordbok ble også utgitt på bokmål i 2005 av Andreas E. Østby (Innbundet).
Språket vårt både skriftlig og muntlig forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi vil være og hvor vi ønsker å være i vår individualitet. Dermed, kebabnorsken gjør det mulig for talere, særlig unge tenåringer og unge voksne, å hevde seg selv som et fellesskap av urbane, multietniske og grenseløse mennesker.
Der dialektene kan oppleves seg som en vanskelighet for innvandrere som har norsk som andrespråk, kunne kebabnorsken være en måte for å bli integret på i det norske samfunnet? Selv om sosiolekten kan være sett negativt i noen mediaer ; med importord fra engelsk eller andre språk, snakker ikke alle et multietnisk språk?
Mæhlum, Røyneland, (2023), Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter (2. utgave), Cappelen Damm Akademisk
Interessant å høre om ‘verlan’, og det er nok noe som er likt med den norske ‘kebabnorsken’, nemlig det at det i dag er at ungdomsfenomen som bryter med det mer statusprega språket i samfunnet. Vi foretrekker å kalle det norske fenomenet ‘multietnolekt’, og her skiller det seg nok fra verlan, fordi det spesifikt handler om et stort innslag av ord fra andre språk, nærmere bestemt knytta til de etnisitetene som er representert.
Slik jeg forstår verlan, er det noe prega av ‘språklek’, og vi har faktisk en parallell i Mandal, i det såkalte språket ‘smoi’, som i stor grad handla om å bytte rundt på stavelser slik at utenforstående ikke skulle forstå. Smoi er nærmest borte i dag, dessverre.