Sist jeg var i Sverige, tok jeg toget til Stockholm med en venn. Jeg klarte naturligvis å rote til billettbestillingen, og vi fikk seter på to forskjellige rader. Likevel tok vi sjansen på å sitte ved siden av hverandre.
Det gikk en stund før noen kom og spurte om setet. Vedkommende begynte på svensk, men var rask med å slå om til engelsk da jeg svarte på norsk. Det overrasket meg fordi jeg følte at jeg ikke hadde sagt noe som var vanskelig å forstå. Til tross for det bestemte jeg meg for å gjøre talemålet mitt litt mer spiselig for svenske ører, i hvert fall til jeg var hjemme igjen.
Lite visste jeg at dette hadde et navn: intraindividuell variasjon. Norsk og svensk – og dansk – utgjør et dialektkontinuum. Det vil si at vi stort sett kan forstå hverandre på tvers av landegrenser (Neteland & Opsahl, 2025). I tillegg kan vi endre språkbruket vårt for å øke sannsynligheten for gjensidig forståelse. Da henter vi kunnskaper om hverandres språk og anvender dem kontekstuelt (Mæhlum & Røyneland, 2025, s 21).
Norsk og svensk er, som vi vet, veldig nært beslektede språk. Vi deler mer enn 90% av de samme ordene, og halvparten av disse uttales likt selv om bøyingen kan være noe annerledes (Mårtenson & Fjeldstad, 1998, s. 101).
Derfor er det underlig at vi kun støtte på flere kommunikasjonsproblemer jo lenger vi var der. Jeg tror knapt jeg kan huske én meningsfull samtale som ikke endte på engelsk. Etter hvert sluttet vi bare å prøve å snakke norsk.
Det viser seg at dette slett ikke var et særtilfelle. Ifølge en undersøkelse gjort av Øivind Maurud, forstår svensker dobbelt så lite av muntlig norsk som nordmenn forstår av muntlig svensk (Søgård, 2008, s. 20). Det tyder på at den gjensidige forståelsen kanskje ikke er så gjensidig som en skulle tro. Da blir det bare naturlig å slå om til et språk begge parter kan forstå uten problem.
Litteratur
⋆ Neteland, R. & Opsahl, T. (2025, 12. juli). Dialekt. I E. Bolstad (red.), Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/2926776
⋆ Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2025). Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm.
⋆ Mårtenson, P. & Fjeldstad, A. (1998). Svenska för norrmän (2. utg.). Gyldendal. https://www.nb.no/items/fc0852886c9d66c0d95c86a753e799e5?page=101
⋆ Søgård, B. (2008). Interskandinavisk språkforståelse: En eksempelstudie fra yrkesopplæring i et skandinavisk reiseselskap [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. Nasjonalt vitenarkiv. https://nva.sikt.no/registration/019c94fa9814-f5a56829-cee4-4c23-981d-2aad826f19a9