Som polsk student i norsk filologi deltok jeg på et kurs i fonetikk, der vi fokuserte på lydene som finnes i det norske språket. Det som jeg la mest merke til, var timen da vi snakket om kj- og skj-lydene og hvordan de skal uttales. Tradisjonelt har disse vært uttalt forskjellig, men i dag er det snakk om en tendens til at disse lydene smelter sammen i mange norske dialekter, og i stedet for å si kjære eller kino, hører man /skjære/ eller /sjino/. Det skaper variasjoner i uttale og kan bidra til språkendring over tid. Mæhlum og Røyneland skriver at dette er en relativt ny utvikling, der skj-lyden gradvis erstatter kj-lyden (2023, s.128).
Det finnes noen forskning som hevder at tendensen til å bytte ut kj– med skj-lyden er særlig tydelig blant barn og de unge, men det er ikke noe som bare gjelder folk i denne aldersgruppen (Hårstad og Opsahl, 2013; Mæhlum et al., 2003).
Ta en titt på en kort video her:
Det ser ut til at slike endringer møtes med ulike reaksjoner, spesielt hvis man ser på antall vitenskapelige tekster, artikler eller innslag i TV-programmer. Noen vil kanskje se det som en trussel mot språket at skillet mellom kj– og skj-lyden forsvinner, og kritisere den yngre generasjonen for at de «ikke snakker korrekt». Men kanskje er dette en naturlig prosess som følger utviklingen av språket, som er i stadig endring? Hvordan ser det ut fra et norsk perspektiv – skiller dere mellom disse lydene i deres omgivelser?
Kilder:
Mæhlum, B., Akselberg G., Røyneland, U., Sandøy, H. (2003). Språkmøte : innføring i sosiolingvistikk. Cappelen Akademisk Forlag.
Mæhlum, B., Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet: innføring i studiet av dialekter (2 utgave). Cappelen Damm Akademisk.
Ibishi, A., Lepperød, M. (Programledere). (2020, 17. februar): Slik fikser du uttalen av KJ og SJ-lydene! [Video]. I P3morgen. NRK. https://www.nrk.no/video/humor/slik-fikser-du-uttalen-av-kj-og-sj-lydene_9f937fcc-7fd9-4e57-a792-72be939482bf
Interessant innlegg! Veksler alltid mellom lydene for å tilpasse de til ordene, men vet at mange jevnaldrende ikke gjør det/klarer det. Ble kjefta på som liten for å si «sjylling» for kylling og det har nok bidratt med at jeg har lært meg forskjellen i uttalen. Tror særlig de fra Østlandet sliter med /ç/ fordi den er mindre frekvent og fordi den oppleves som vanskeligere å uttale.
En interessant ting med denne utviklinga blir etter hvert spørsmålet om hva en skal lære når en skal lære norsk, for eksempel om en kommer fra Polen og skal på norskkurs. Er det noe poeng i å lære kj-lyden når ‘alle’ under (for eksempel) 40 praktiserer skj-lyden i stedet? Det vi kalle kj-lyden, det vil si /ç/, er en sjelden lyd i verdens språk. Det er nok mye av grunnen til at den har lett for å bli forlatt, men den er også krevende å lære for folk med andre morsmål enn norsk og svensk. Fremdeles er det likevel en del godt norske som synes svært ille om overgangen til skj-lyden, men de har nok tapt slaget for lengst.