Når jeg sier jeg er fra Østfold, blir jeg ofte møtt med «ahh, bilær og båtær som tutær og bråkær». Til og med vår pensumbok har brukt eksempelet «båtær» (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 58). Bare for å ha sagt det først som sist, så har jeg aldri hørt noen fra Østfold si denne setningen.
Østfolddialekten utgjør en del av det østnorske dialektområdet, mer presis det vi omtaler som sørøstlandsk (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 44, 57). Denne æ-kvaliteten er typisk for østfolddialekta. Et annet typisk trekk en ofte hører om i dette området er den retroflekse lyden tjukk l (Mæhlum og Røyneland, 2012, s. 44, 47, 57). Østfolddialekta blir ofte gjort narr av i filmer og serier, ofte når personen skal fremstå som mindre intelligent. Dialekten har blitt noe stereotypisk og er nok i noen grad stigmatisert, da spesielt tjukk l.
Mæhlum og Røyneland skriver i sin bok at mange av de tradisjonelle dialekttrekkene i dette området er sterkt marginalisert, eller helt borte (Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 51). Personlig hører jeg en mer utprega dialekt hos de eldre i familien enn hos jevnaldrende venner. Selv har jeg vokst opp med en far med utprega østfolddialekt, og en mor som snakker litt for pent til å bo i Østfold. Kanskje østfolddialekta kommer til å forsvinne med tiden? Men, jeg skal innrømme at jeg nok har en tjukkere l enn de fleste, til min mors store fortvilelse.
Litteraturliste:
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm Akademisk.
Ja, talemålet i Østfold kan vel reknast som landskjent, med ‘bilær og båtær’ som kroneksemplet. Reint språkleg er det ingen grunn til at denne bøyinga og den tjukke l-en skulle vere problematisk, og mykje av årsaka til stigmatiseringa er truleg å finne i nærleiken til hovudstaden. Folk i byen har nok til alle tider hatt ein lei tendens til å sjå ned på dei som bur utanfor byen, særleg dei næraste naboane, og språket deira er dermed blitt eit middel til latterleggjering. Følgjeleg blir avvikande bøying og andre lydar (f.eks. tjukk l) sett på som stygt og uønska, eller stigmatisert, som me seier. I dag er truleg det språkleg ‘klimaet’ litt betre enn tidligere, men spørsmålet er likevel om det er for seint for østfolddialekten. Det kostar å ligge i skuggen av hovudstaden.