Jeg husker «Lille Lørdag» fra slutten av 1990- tallet med Harald Eia og Bård T. Johansen. Jeg er litt nysgjerrig på om komikerne klarte å herme dialekten riktig og hva de fikk med som er typisk for Arendalsdialekten. Her er minnet mitt:
Leif- Atle Heen skrev om Lille Lørdag i en semesteroppgave i 2002, på nordisk grunnfag, at Arendalsdialekte fikk «stor popularitet som kultfenomen» blant ungdom i Arendal og Bærum på grunn av «dens fremtredende rolle i NRKs ungdomsprogram Lille Lørdag». Han intervjuet blant annet ti fra Arendal som mente at dialekten var framstilt stort sett riktig, men litt overdrevet/ karikert.
Det er artig å høre på tonefallet til Eia ved pølseboden. Med smal åpning mellom leppene sier han «spesielle s»- er- i ord som «kanse», «forsempel» «føste», «sjuesju», «stasjounen» og i setningen på holmefesten: «Jeg er en slags støttekontakt for han, kan du si».
I Lille Lørdag er det påfallende mye skarre-r’ [ʁ] i manus. 😊 : «Vidar», «ordfører», «Jøråp»- (Europe), «kulturoperataurene», «sværge» og «krepsen». På 1900 tallet skarret alle fra Arendal, men ikke alle som er fødd etter 1970 skarrer. Skarre-r er, ifølge Heens lille kvalitative undersøkelse det eneste fenomenet som hadde full oppslutning blant arendalittene, et fenomen som ingen sa at de prøvde å unngå i samvær med østlendinger. Skarre- r er da også opprinnelig urbant (Mæhlum og Røyneland s. 101).
Man finner også flere eksempler på diftongering. Ordet «stasjounen» o:→ ou, «Toure!» (Tore) hvor også o:→ ou, «kåmeune» (kommune) u: → eu og «speise» (spise) i: →ei 😊
Johansen og Eia bruker den typiske æ-lyden: «Tværrdalsheia» og «lønnersæikkje». Det er fortsatt vanlig å si «Ændal». På nettet kan du kjøpe «E e fra Ændal- kopp” (kuriositet). Æ-lydene forekommer også i ord som: /fær/ (far), /hær/ (har), /rær/ (rar), /væmt/ (varmt). Noen unge sier fortsatt «fær» til far og en del sier fortsatt de «kjærka» (kirka) Æ-en er på vikende front.
I Arendal og Lille Lørdag bruker en del nynorske ord, for eksempel «ikkje» eller kortformen «kje», eks «kankje» og nynorske ord som «heilt» og «meir», «sei» og «meine».
Blaute konsonanter (lenisering) er lite av i dette humorklippet (f.eks. /d/ for /t/). Dette er også på vei ut blant de yngre i Arendal, hvor folk nærmer seg mer Oslo-dialekten.
Lille Lørdag har i andre episoder parodisert sammenfallet av du /du/ i subjekts- og objektsform i andre person entall («kan e få kjøre med du»?). Mange unge sier ikke «du» nå, men «deg».
Kilder
Mæhlum, Brit og Røyneland, Unn (2012): Det norske dialektlandskapet. Cappelen- Damm 8. opplag 2022
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalsk
http://www.leifatleheen.com/Nedlasting/dialekt.htm
https://www.nrk.no/video/arendalsdialekten_134724
Artig lesing, særlig for dei av oss som er så gamle at me hugsar at det gjekk «live». Du har verkeleg fått med omtale av mange trekk, og kvar for seg er det veldig mykje mer å seie om desse, særleg i Arendal, der r-lydane er ei sak for seg (jf. «Ændal») , og der ein ser tendensar til at austlandsk talemål pressar seg på. I 2002 tok nok Lille Lørdag du-bruken nokså på kornet, men også det skal ha gått attende, som du nemner.