I dagens digitale verden har sosiale medier blitt en av de mest dominerende plattformene for kommunikasjon for unge og voksne. Plattformer som Instagram, TikTok, Snapchat og Twitter er sterkt påvirket av det engelske språket. Dette har en sterk innvirkning på den daglige bruken av norsk muntlig og skriftlig. «Over seks av ti norske 9-18-åringer sier det går mest i engelsk når de ser på YouTube, spiller spill og ser på tv, film eller serier» (Medietilsynet, 2020).
Anglisismer kan ha en positiv innvirkning på norsk, ettersom de utvider det norske ordforrådet og gjør det mulig å uttrykke nye begreper på en presis måte. De fyller ofte et leksikalsk tomrom når norske ekvivalenter ikke fullt ut formidler betydningen av et ord eller er mindre forståelige i en internasjonal kontekst. «Anglisismer kan ofte representere språklige nyanser som det norske alternativet ikke dekker, og dermed kan bruken av dem faktisk være en leksikalsk berikelse» (Andersen, 2006)
Man kan se et fenomen blant unge mennesker som er bruk av engelske ord eller uttrykk i setninger på norsk. Engelske ord eller fraser som for eksempel «Yes», «Nope» eller «Oh my God» har blitt en del av det norske språket. Dette fenomenet skyldes blant annet at det meste av innholdet på sosiale medier og i dataspill er laget på engelsk, og at ungdom i stor grad kommuniserer med hverandre gjennom disse plattformene. Derfor kommuniserer mange studenter med hverandre på engelsk.
Dette fenomenet med bruk av engelsk i norsk tale og skrift har skapt bekymring blant enkelte språkvernere, som uttrykker frykt for at norsk kan miste sin egenart på grunn av denne språklige påvirkningen. Når man ser i hvilken takt engelsk infiltrerer norsk, kan man anta at denne prosessen vil fortsette. Det er verdt å være klar over at det norske språket er i stadig utvikling, og at påvirkning fra språk som engelsk er en naturlig del av denneutviklingen. En sentral utfordring er imidlertid fortsatt balansen mellom åpenhet for nye språklige fenomener og ivaretakelse av den opprinnelige språklige arven.
Bruker du mange engelske ord eller uttrykk når du kommuniserer? Og tror du norsk etter hvert vil bli en slags norsk-engelsk hybrid?
Litteraturliste:
Andersen, Gisle. 2006. Engelske importord i norsk. Språknytt 2006/3. https://sprakradet.no/arkiv/engelske-importord-i-norsk/
R. I, Villalobos. 2022. 15-åringene snakker heller engelsk enn norsk. NRK. https://www.nrk.no/rogaland/norsk-ungdom-snakker-engelsk-med-hverandre-1.15845434
Medietilsynet. 2020. Engelsk er det vanligste språket for barn og unge på TV, YouTube og i spill. https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2020/nye-tall-fra-medietilsynet–engelsk-er-det-vanligste-spraket-for-barn-og-unge-pa-tv-youtube-og-i-spill/
Oi, du stiller et litt drøyt spørsmål til slutt. Eller det virker drøyt, hvis det betyr at norsk ender opp som en sammensmelting av norsk og engelsk. Men: Når noen advarer mot dette, er det ofte slik at de overser at norsk alltid har lånt fra andre språk, så alt i norsk er slettes ikke autentisk, men heller resultat fra kontakt gjennom alle foregående hundreår. Vi har lånt fra, dansk, tysk, fransk, engelsk, gresk osv. osv. Når det er sagt, virker den engelske påvirkninga i dag mye mer massiv enn tidligere, tenk bare på de hverdagslige uttrykka du nevner, hvordan de sømløst glir inn i språket vårt. Til å begynne med er de kanskje en ungdomsgreie, men om alle unge tar det med seg i voksenlivet og alderdommen, så endrer kanskje språket seg nokså mye over tid…
Det er så lett å switche over til engelsk når man mangler et godt norsk alternativ. Mange nye ord klinger ofte bedre på engelsk enn på norsk, synes jeg. Når for eksempel AI er et velkjent begrep, mener jeg at oversettelsen KI ikke er nødvendig. Er det så farlig om noen engelske ord sniker seg inn i vokabularet vårt?
Dette er et tema jeg syntes er veldig interessant! Jeg konsumerer veldig mye engelsk media i løpet av en dag, og bruker alle ordene du har ramset opp på daglig basis. Selv mener jeg at det kan bli for mye engelsk og jobber faktisk for å prøve å få det ut av vokabularet mitt. Søsteren min på den andre siden, som er tre år yngre enn meg, bruker engelske ord i annenhver setning. Det er av og til jeg merker jeg blir litt gal av det!
Veldig interessant innlegg! Selv bruker jeg ofte inn mye engelsk i talen min, spesielt når jeg chatter med venner. Det skyldes at sosiale medier jeg bruker, for det meste viser meg innhold på engelsk – polsk og norsk dukker opp langt sjeldnere. Det virker likevel som om norsk, til tross for denne bølgen av engelsk, vil forbli et tydelig og selvstendig språk. Det kommer nok inn nye ord fra engelsk, men jeg tror ikke det blir så mange at vi ender opp med en språkhybrid.