Har du kanskje begynt å snakke annerledes grunnet flytting, skole, venner eller sosiale medier? «Er du fra Oslo?» Dette spørsmålet hører jeg ofte. Svaret jeg gir er like overraskende som spørsmålet. Jeg er oppvokst i Arendal og det nekter folk å tro på. Jeg har ikke rent Arendaldialekt, men rent østlandsk. Hvordan er det mulig? Det lurer folk på. Dialekt er viktig del av vår identitet og hvem vi er, og det er fort gjort å tenke at dialekten henger sammen med hvor vi kommer fra. Likevel er ikke det alltid fakta. Som i mitt eksempel. Dialekten vår speiler ikke alltid hjemstedet vår direkte. Dermed formes den i stor grad av miljøet og menneskene rundt oss.
Etter å ha flyttet bort fra Arendal til Kristiansand, merket jeg lite dialektforskjell. Etter hvert å ha jobbet med folk med sørlandsdialekt, begynte jeg plutselig å adaptere sørlandsdialekt trekkene i språket mitt. Helt ubevisst ble min østlandsk blandet med sørlandsk vendinger og tonefall. Jeg begynte å gå fra å si «jeg må ha kaffe» til «eg må ha mæ ein kopp kaffi». Eller «skal du ha dæ någe?». Mye av hva jeg sier ble adaptert gjennom tonefallet for hvordan sørlandsdialekt fungerer. Folk rundt meg har smittet det på meg.
Dette er et godt eksempel for hva Mæhlum og Røyneland (2023) understreker, om at dialekter utvikler seg gjennom kontakt med andre talemål. I tillegg påvirkes de av både sosiale forhold og geografi. Som min erfaring i Kristiansand. Mæhum og Røyneland påpeker også på at identitet er en del av språket. Språket er mer enn bare ord. Det er uttrykk for den tilknytningen vi har til både mennesker og steder. I tillegg hvordan man adapterer seg gjennom de omgivelsene og miljøene en tilbringer seg i.
Selv om vi ikke alltid merker det, viser dialektendringer at vi alle er på en ubevisst språklig reise gjennom livet.
Litteraturliste:
Mæhlum, B, & Røyneland, U. (2023) 2 utgave, Det norske dialektlandskapet. Cappelen Damm Akademisk.
Interessant at du løfter fram spørsmålet om bevissthet! Mange kan nok fortelle at de har endra på talemålet sitt fordi de har gått inn for det, men det er nok gjerne flere som har endra på det uten å tenke over det, altså at det hele er skjedd mer eller mindre ‘below the level of consciousness’. Dt innebærer jo da også at det som har med identitet og selvfølelse å gjøre, heller ikke er ting vi er så bevisste på, og det virker kanskje litt rart. Det er trolig noe dypt mennesklig ved det å adaptere til omgivelsene. I sosiolingvistikken snakker man her om akkomodasjon, som altså betyr at vi tilpasser oss omgivelsene for å oppnå aksept og former for samhold. Samtidig er det ikke til å komme fra at det også er elementer av språklig prestisje i dette. Siden det er slik at standardaktig østlandsk har høy prestisje i Norge, føler nok ikke alltid brukere av det talemålet like sterkt at de trenger å akkomodere/adaptere. Sånn sett kan tilpassinga bli assymetrisk, noe som selvsagt ergrer oss som har et talemål som ikke er forbundet med særlig prestisje.
Tusen takk for en fin og innsiktsfull tilbakemelding! Ditt punkt med ubevisst tilpassing og akkomodasjon er interessant, da særlig hvordan det henger sammen med identitet og prestisje uten at vi nødvendigvis er klar over det selv. Når du nevner aysymmetrien, gir det mye å tenke på!
Liker spesielt godt siste linjen om at «vi alle er på en ubevisst, språklig reise». Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har selv vokst opp i Grimstad, med mor fra Stavanger. Har snakket Grimstad-dialekt hele livet, men adapterer fort tonefall, ord og uttrykk når jeg er sammen med familien min fra Stavanger. Et viktig og godt poeng i teksten er at dialekt gjenspeiler mer enn bare hjemstedet vårt. Dialekten vår sier nettopp noe om denne «språklige reisen», og er en viktig og spennende del av identiteten til hver enkelt.
Tusen takk for tilbakemelding! Og så kjekt at du også kunne relatere deg! Dette poenget du deler om egen bakgrunn, gjør poenget med «språklig reise» enda tydeligere, det at vi bærer med oss mer enn bare hjemsted i måten vi snakker på. Det at dialekt handler mye mer om enn bare geografi, men i tillegg tilhørighet, relasjoner og påvirkning! Det viser virkelig hvordan dialekt og identitet er i konstant bevegelse.
Interessant innlegg! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, spesielt det du skriver om at folk nekter å tro at du er fra Arendal. Jeg er selv fra Tvedestrand og har preg av østlandsdialekt, så vi har nok ganske like erfaringer her. Du skriver at dialekten ikke speiler hjemstedet vårt, og dette er jeg veldig enig med deg i. Jeg føler meg som sørlending, selv om andre kanskje ikke vil tenke at jeg er det.