Da jeg kom til Kristiansand første gang som utvekslingsstudent kunne jeg ingen ord på Norsk. Heldigvis fikk jeg ta NO-133, et emne som tilbyr utvekslingsstudenter å lære norsk på begynnernivå. Rett fra begynnelsen av språkkurset lærte jeg å tenke helt annerledes om språklæring enn jeg vokst opp med. Jeg prøvde å uttale de nye ord helt tydelig og perfekt som læreren viste oss, men ved spørsmål om hvordan det uttales «jeg» fikk jeg første overraskelse. Det føltes som det var ingen to like måter å uttale ordene, avhengig av dialektene folk bruker. Selvfølgelig har vi i Tyskland våre egne dialekter, men i motsetning til det Norske språket, er det sett nedpå, slik som bare uutdannet og dumme folk snakker sånn, det er noe man ler over, som om de ikke klarer å snakke ordentlig tysk. I språkkurs lærer man med tekstbok som er enten skrevet i bokmål eller nynorsk, min var på bokmål, så man få språklige strukturene og rettskriving fra et av de to offisielle skriftspråk, men uttale er ganske fritt valgbar. Det var nytt og forvirrende for meg i starten.
Så ble jeg med i koret mitt og det ble jeg kjent med studenter fra hele Norge og dermed med forskjellige dialekter òg. Det å være rundt folk fra ulike steder i Norge utenfor klasserommet førte til at jeg lærte meg Norsk fortere og på en naturlig måte. Det var også der jeg først prøvde å snakke mer fri og med forskjellige måter å uttale ord. I et trygt område er det lettere å forsøke nye ting, men jeg skjønte fortsatt ikke hvor de ny uttaler kommer fra som jeg plukket opp på en tilfeldig måte.
Å ta emnet Mangfold og variasjon i Norsk og nordisk har vært særlig spennende for meg, som ikke kommer fra en Norsk region, men hører forskjellige dialekter i hverdagen likevel. Det var interessant å se hvor bevist medstudentene mine er om hvordan dialekten av regionen de kommer fra skal være og hvordan de selv snakker kanskje annerledes og hvorfor. Jeg ble mer og mer bevist om mine egne dialekttrekk og hvor jeg kanskje har plukket de opp. Det er to dialektene som jeg er mest i kontakt med og som kan være en stor del av dialektformingen min, Trøndersk og Kristiansanddialekt. Noen veldig tydelige eksempler for utviklingen av min dialekt (motsatt til lydspråk tilknyttet Bokmål) er ordene jeg, ikke, selv, hvordan og hvorfor, likevel og endingen -a på både en- og flertall og som fortids/perfekt ending på verbene. «Jeg» uttaler jeg vanligvis som «æ» som gjøres i Trøndersk og her på Sørlandet(Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 182), «ikke» som «ikkje» eller «ikkj» det har jeg sannsynligvis fra ei Tysk venninne som var i Trondheim til utveksling og lærte seg Nynorsk istedenfor Bokmål, det samme gjelder for «selv» som «sjøl». Litt mer spennende blir det med uttalen av «hvordan» og «hvorfor», der det er avhengig av situasjonen jeg er i og hvem jeg prater med, hvor de er fra og så videre. Det kan fort skifte fra «hvordan» til «kordan» og «korfor», «kosten» eller «korleis» og «kvifor» i noen få minutter. Noe som jeg har definitivt tatt over fra Trøndersk samboeren og bestekompisen min er å si «læll» istedenfor «likevel». Og sist -a endingen på bestemte entall av hunkjønnsord(Mæhlum & Røyneland, 2012, s. 190) og som verbalending ved perfektform, som jeg sannsynligvis har fra begge vennene fra Kristiansand området og Trøndersk kompisen min.
Det føles mer og mer naturlig å adoptere dialektord og dialekt trekk, ikke minst på grunnet av den kjempelykkelig og stolt følelsen når ikke bare lærere sier at språket mitt blir autentiskere, men også når fokuset i samtaler skifter fra meg som utlending til meg som person med interesser. Og jeg håper at noen dag blir jeg ikke spurt hvilket land jeg kommer fra, men hvilken region i Norge jeg er fra, for Norge er hjemmet mitt og det språket samt dialektene er en sentral del av kulturen og identiteten som jeg håper å bli en del av. Nå ser jeg fram til 17. Mai da vi med koret vårt skal gå i toget, har champagnerfrokost og konsert på Øvre Torv, min første Nasjonaldag i Norge!
Litteraturliste
Mæhlum, B., & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet : Innføring I studiet Av dialekter (1st ed.). Cappelen Damm Akademisk.
Hei!
Jeg syns innlegget ditt var interessant og hadde en synsvinkel man ikke ofte får høre fra. Dette med at du egentlig er i ferd med å skape din egne lille «hybriddialekt» med ord fra både sørlandsk og trøndersk er veldig fascinerende! Jeg har også alltid syns det har vært så kult med innflyttere som bor i veldig små lokalsamfunn og som tilegner seg dialekten derfra. Det blir et stolthetssymbol og gjør også at vi som har vokst opp her får et litt annet syn på dialekta vår også.
Hei, ja det med trøndersk skjedde helt tilfeldig, for bestekompisen min er fra Trondheim så det var liksom dialekten jeg hørte mest rundt meg. Jeg har hørt at mange syns at trøndersk er vanskelig å forstå, men det avhenger kanskje fra hvor man er og hvilken dialekt man er vant til. Skal først avslutte bachelor og master etterpå men jeg kunne tenke meg å flytte til et lite sted utenfor noe by og å bo litt mer lokalt hvis jobbmuligheter er der. Jeg er helt enig med deg at det er ikke bare faszinerende for meg å lære mer om dialektkulturen her men i like måte spennende og lærerik for det Norske lokalsamfunnet å være åpen for nye synspunkter om temaet.
Sjøl om jeg prøver, tror jeg nesten det er umulig for meg å fullt ut forstå hvordan det må være å møte det norske dialektmangfoldet når en møter språket for første gang. Det synes naturlig at en tar utgangspunkt i bokmål når en går på språkkurs, men når en skal ut i samfunnet og praktisere språket, blir virkeligheten en ganske annen. Ekstra artig er din fortrolighet med både trøndersk og sørlandsk, for dette er to absolutte ytterpunkter i det norske dialektlandskapet, og du får godt fram hvor viktig det er å bruke språket naturlig for å mestre det.
Hei! Det er fascinerende å lese om hvordan du begynte å lære deg norsk her i Norge. Det å være omgitt av nordmenn har helt sikkert bidratt mye til at du raskere lærer og lettere tilpasser deg dialektene og får en større forståelse for språkmangfoldet og kulturen. Det er flott at du føler at Norge er ditt hjem og at du håper å bli sett på som en del av det norske samfunnet! Det er veldig rørende og viser en ekte interesse fra din side.