«Om du ska på butikken» sa romkameraten min Ida dagen etter at vi hadde flytta inn i samme kollektiv. Vi begge bare så på hverandre en stund, for jeg ventet på at hun skulle fullføre setningen. Så sa jeg «ka med da?». Og hun sa «hæ? Om du ska på butikken i dag» – og jeg svarte «e da sånn at du treng nåke då?», og sånn holdt vi på. Ida kommer fra Jæren, og jeg kommer fra Ytre Sogn. Min dialekt er nokså rett fram, og jeg kan enkelt gjøre den forståelig for alle andre. Ida sin kan være litt mer tricky å først bli vant til (opplevde jeg, hehe).
Grunnen til at jeg ble forvirra er fordi hun har en annen syntaks enn meg – spesielt når det kommer til spørsmål, som «om du ska på butikken» viste seg å være. Hvorfor vi har forskjellig syntaks vet jeg ikke, og syntaktisk variasjon er visst ikke forsket noe særlig på (Mæhlum, Røynland, s. 30). Alt jeg vet er at Ida sitt foretrukne spørreordet er «om» eller ingenting, for hun kan også spørre slik: du ska på butikken, uten et eneste spørreord. Ida holder et flatt tonefall gjennom hele spørsmålet i tillegg, som gjør det vanskelig for meg å vite om hun lurer på noe eller om hun bare vil fortelle meg at jeg har tøy i vaskemaskinen. Det skjer ofte at hun må si «da va et spørsmål forresten».
Når det er sagt, kan også jeg finne på å si «om du ska på butikken», men da følges det opp av en instruks – at det ligger en forventning bak: om du ska på butikken, må du kjøpe sukker. Jeg trodde at Ida var småfrekk og ba meg gå og handle for henne, noe som kanskje ikke er the way to go når hun fortsatt het «Ida Jæren kollektiv» i kontaktene mine.
Litteraturliste:
Mæhlum, Brit, og Unn Røyneland. Det norske dialektlandskapet – innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2012.
Dette er eit fint døme på syntaktisk variasjon som sikkert er dialektal, altså knytt til geografisk variasjon (om han då ikkje er meir individuell i dette tilfellet?) Me plar vel seie at det berre er små skilnader mellom dialektane når det gjeld syntaks, men dei finst, og dei kan skape misforståingar. Så høyrer også intonasjonen med her, nærare bestemt setningsmelodien, og dersom den også varierer, aukar vel sjansen for at me ikkje fullt ut forstår kvarandre. «Om du ska på butikken» er ein setningstype som vanlegvis er ufullstendig, og han blir vanlegvis nytta som leddsetning, men i dette dømet fungerer han tydelegvis som ei sjølvstendig eining. Dersom det stemmer at dette har med geografi å gjere, er det spennande, for avstanden mellom Jæren og Sogn er ikke veldig stor, og dei har elles mange sams dialekttrekk.