Jeg har lagt merke til at slik jeg snakker, ligner mer på måten de i en eller to generasjoner over meg snakker. Folk på min egen alder, i begynnelsen og midten av tjueårene, snakker generelt penere og mer likt østlandsk, selv om vi er fra samme by, Grimstad. Dette er ikke et ukjent fenomen: flere steder i landet ser man en økt tendens til regionalisering. Lokale dialekt-forskjeller blir mer og mer visket ut, og folk i samme region snakker generelt mer og mer likt hverandre (Lund, 2021). Mange hevder det er ungdom som har skylden (Mæhlum & Røyneland, 2023, s. 15). Jeg er bevisst på å snakke «breit», fordi jeg syns tydelig dialekt er kult. Likevel kan jeg huske at enkelte av mine klassekamerater på ungdomsskolen, var flaue over dialekten sin fordi de syns den var stygg – og dermed gikk inn for å snakke «penere».
Er det kun den enkeltes oppfatning av en dialekt som ligger til grunn for hvordan vi snakker? Personlig tror jeg det er mer komplekst enn som så. Regionalisering, samt internasjonalisering og ikke minst sosiale medier og strømmetjenester, tror jeg er noen hovedfaktorer. Stemmene vi hører, særlig på film, har i stor grad østlandsdialekt. Vi lever også i en tid der reising er mye mer vanlig enn før – mulig det er en medvirkende faktor til at dialektene vannes ut. Jeg syns det hadde vært fryktelig trist om vi alle skulle snakke likt. Dialekt er en viktig del av ens identitet. Kanskje må min generasjon ta et aktivt valg om å bevare norske dialekter, for å forhindre at de dør ut?
Du skriver et interessant innlegg. Jeg liker at du tar opp hvordan ungdommer endrer dialekten sin slik at den blir «penere» og at dette kan være påvirket av den østlandsdialekten man ofte hører i både sosiale medier og på film, samt hvordan dette kan påvirke identitet.
Sok alexah18 er inne på, blir vi veldig påvirka av det som omgir oss, og det vi er en del av. I det moderne samfunnet er ofte det alt annet enn lokalt, ikke minst fordi vi kommuniserer langt mer over de gamle dialektgrensene enn det vi gjorde før. Å dele ut ‘skyld’ for dialektdøden er lite fruktbart, og kanskje er det litt drøyt å snakke om ‘død’ også i denne sammenhengen, og du har nok rett i at det hele er ganske komplekst, også ‘skyldsørsmålet’. Vi tror gjerne at den eldre generasjonen er upåvirka, men det er ofte ikke tilfelle.