For ei stund sida sendte eg ein SMS til ei venninne av meg fordi ho hadde prøvd eit hudpleieprodukt mi mor ville prøve. Eg viste SMSen til mi mor og då sa ho: ‘’ Ein ran dooom du dude – HÆ? Dette skjønte eg inngenting av.’’ Ho leste teksten sakte med norsk aksent. Det var tydeleg at ho ikkje forstod kva ho nettopp hadde lest.
Eg har ei norsk mor og ein britisk far. Det blei derfor snakka mye engelsk i heimen då eg vakste opp så mi mor er godt kjend med engelsk, men ho er ikkje kjend med at engelske ord blir brukt i norske setninger.
Engelske ord blir brukt meir og meir i norsk. Sjølv om vi har norske alternativ brukar mange engelske ord. Kanskje fordi det er meir internasjonalt og trendy (Andersen, 2006) Istadenfor ‘’random dude’’ kunne det her ha blitt brukt ‘’tilfeldig fyr/mann’’ Det er kanskje dei orda mor mi ville sagt om ho skulle sagt det samme.
Det ble i denne sammenhengen hvert fall ein språkleg utfordring ved å forstå kva som blei meint. Hvis venninna mi skulle sendt SMSen til mi mor, ville ho då skrevet den annleis? Hadde det då blitt skrevet slik at ho visste at mi mor ville forstå kva ho meinte? Mest sannsynleg. Det er vanleg at vi tilpassa dialekt og talemål etter samtalepartnaren vår. Her snakkar vi om bidialektisme. Det er en nøytralitetsstragegi som ‘’ består i at folk tilpasser talemålet sitt etter samtalepartnaren slik at dei blir mest mogleg likt’’ (Mæhlum og Røynestad, 2023, s. 144)
Litteraturliste:
- Andersen, G (3/2006) Språkrådet: Engelske importord i norsk. Hentet fra: Engelske importord i norsk (sprakradet.no)
- Mæhlum, B. og Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet: innføring i studiet av dialekter (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Hei. Dette var eit spennande innlegg å lese, og noko eg kan kjenne meg igjen i. Det er interessant å bevisst tenkje over det når ein snakkar med andre. Til døme besteforeldre versus venar. Korleis er det med far din i det norske språket? Brukar han engelske ord i norske setningar?
Hei,
Dette var et svært relevant innlegg, som jeg kjenner meg igjen i. Godt formulert og veldig dagsaktuelt. Opplever også selv at forståelsen av slike «hybride» setninger med blanding av norsk og engelsk, avhenger noe av hvilken alder/generasjon som skal forstå setningen, i tillegg til at man gjerne tilpasser språket etter hvem man snakker med, lik du påpeker. Bra innlegg!
Hei. Takk for innspel! Ja, eg meine det kan være interessant å bli meir bevisst over korleis vi brukar språket til andre som du skriv.
Min far brukar engelske ord i det norske språket når han manglar det norske ordet på det han vil sei, men han brukar også engelske ord i det norske språket då det blir meir naturleg for han 🙂
Tusen takk for innspel! Eg tenkar også at det er dagsaktuelt, då det ofte blir ein »hybrid løysning» som du skriv, både der man blandar norsk og engelsk, men også tilpassar i forhold til mottakaren.
Det er interessant at du trekker inn ‘bidalektisme’ her, for det handler jo nettopp om ulike koder og det å tilpasse språket sitt til mottakeren. I eksemplet ditt er da dette overført til skriftlig bruk, men det framstår som like gyldig, og det er også lett å se nærheten mellom det muntlige og skriftlige her, siden SMSen har et høyst muntlig preg. En annen ting er at ‘random’ erstatter et høyst vanlig ord i norsk, og en kan da lure på framtida. Foreløpig har det muntlig preg, men veien til formell skrift er ofte kort, og hva bør en som lærer gjøre dersom elevene bruker ordet i skoletekstene sine?