«I hele det Sørvestlandske området ender infinitiver og svake hunkjønnsord på – a (å koma, ei jenta). Dette trekket skiller sørvestlandsk fra de andre vestlandske målområdene» (Mæhlum & Røyneland, 2021, s. 97). Dette er nokk noe av det de fleste som jeg møter kan komme til å tenke over når det gjelder Rogalandsdialekten, men jeg har lyst å vise dere noen trekk og ord som dere sikkert aldri har hørt om før, med mindre dere er fra Rogaland.
Gjennom hele oppveksten har jeg aldri tenkt over de store forskjellene vi har på dialekter her i Norge. Ikke bare er dialektene forskjellig, men vi finner oss selv i å tale selvlagde ord, rett og slett ord som har blitt til i en kultur, eller rettere sagt en kommune. Plutselig en dag ringte på døren hjemme hos meg, som det ofte gjorde før smart telefonene kom på banen, «hålle du» spør kompisen min som står ved dørå. «Ja det kan eg». «Hålle du?», tenke vel du nå, jo dette utsagnet betyr noe så godt som «vil du finna på noge». Den setningen ble brukt igjennom heile oppveksten min, og det var forkortelsen vi brukte som slagord for å spør hverandre om å henge ut sammen. Det er litt spennende å se på de spesielle ordene som vi i Sandnes har brukt gjennom tidene, som kanskje er fremmede ovenfor de andre beboerne rundt om i Norge.
Jeg vil prøve å presentere dere for noen av de ordene vi i Sandens ofte bruker, og presentere de for leserne her i bloggen. Jeg vil også prøve å se om det finnes et svar på hvorfor ulike kommuner i Norge danner nye ord. La oss se. «Grævla tåssjen» betyr «dum eller tullete» «Bodda» = «bunken» «Bisletud» = «sladrehank» «Biringe» = «dårlig, ekkel» Ovenfor ser du noen av de få variantene vi i sandnes har laget oss for de ulike ordene, og hvorvidt de kan høres helt fremmed ut for deg, så er det slike ord jeg har brukt og bruker i hverdagen. Men hvorfor har vi i Sandnes brukt slike ord som dette?
Jeg tror at utviklingen av egne ord dannes ved flere faktorer. Gjennom sosiale grupper og identitet, der gjenger fra samme kommune samles i sosiale settinger og danner egne ord, som starter fra ingenting, men blir etablert og dannet gjennom å gi enkelte utrykk en egen handling for å skape identitet ovenfor dialekten sin. Det kan kanskje stamme fra gammelt av og være ord som har gått i generasjoner. Import og handel i det bestemte området kan ha blitt påvirket av utenlandske ord, som har festet seg hos lokal befolkningen. Humor og kreativitet kan absolutt være en årsak, der igjen sosiale settinger påvirker den dialekten man tilhører for å skape nye «morsomme» ord.
Litteraturliste
Mæhlum, B., & Røyneland, U. (2021). Det norske dialektlandskapet: Innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm Akademisk.
Det er artige og talende eksempler du kommer med her, og det er en god illustrasjon på at det ikke alltid er like lett å forstå hverandre, selv om vi snakker samme språket. Jeg tror du er inne på noe viktig når du er inne på dette med kreativ og egenarta ordbruk og ordlagting på gruppenivå. Slike ting kan være og bli en del av den lokale kulturen, men du kan også ‘bare’ være mer kortsiktige, for eksempel for ei ungdomsgruppe, som så avløses av ei ny gruppe osv. Slik endrer ting seg kontinuerlig.