Norsk, som alle andre språk, er i stadig forandring. Dette gjelder spesielt når nye kulturer gjør sitt innslag. Kulturpåvirkning kan komme i mange former, som gjennom film, musikk og matretter som taco. At språk påvirkes av ulike kulturer er ikke et nytt fenomen, men heller noe som har skjedd i flere tiår.
Norsk har for eksempel tatt opp en rekke engelske ord, som «nice» og «chill». i tillegg finnes det ord som ikke har vestlig opprinnelse, men som kommer fra kulturer utenfor Europa, spesielt arabisk og andre ikke vestlige språk. To eksempler på slike ord som har fått stor innvirkning på østlandske dialekter, særlig i Oslo er «mæbe» og «wolla».
At utenlandske ord finner veien inn i det norske språket, kan skyldes flere faktorer. Ungdom med flerkulturell bakgrunn blander ofte sitt førstespråk inn i norsk, noe som gir opphav til det vi kaller multietnolekt, et språk som har innslag av utenlandske ord fra ikke vestlige innvandrergrupper, ofte omtalt som kebabnorsk.
Denne språkutviklingen kan spores til påvirkning fra film, sosiale medier og dirkete kontakt med andre kulturer. Det er en naturlig utvikling som har pågått i lang tid, der nye ord kommer inn og gamle blir byttet ut.
Språk er levende og påvirkes kontinuerlig av menneskene som bruker det. Kebabnorsk er ett tydelig eksempel på hvordan nye språkformer oppstår når ulike kulturer møtes og smelter sammen. Det er en påminnelse om at språk ikke er statisk, men en del av en stadig skriftene kultur. I møte med gatekulturens uttrykk tar det norske språket en ny form, en form som speiler mangfoldet i samfunnet vårt.
kilder:
Mæhlum, B., Akselberg, G., Røyneland, U., Sandøy H. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Cappelen Damm Akademisk
Helt enig, mye av det som kommer inn i språket, speiler mangfoldet. Alle veit engelsk er en stor del av dette, og dermed kommer mye fra det språket, og da er det nesten litt forfriskende at det også kommer språkmateriale fra andre språk, noe som utvider og står fram som alternativ til anglifiseringa. Samtidig er det (dessverre) også spørsmål om status, for hvis det bare er engelsk som har status i majoritetssamfunnet, forblir de fenomena du beskriver på gatekultur-nivå, eller det man kan kalle subkulturer. Dette er også et tveegga sverd, for det som eventuelt tas opp i storsamfunnet, mister jo lett ‘kredd’ og forsvinner da fra det som du kaller ‘gatekulturen’. Over tid var det vel det som skjedd med ordet ‘kul – kult’, for i dag er det ikke særlig ‘kult’ å bruke ordet ‘kult’….