Jeg er født og oppvokst i Arendal, men hadde ikke tenkt så mye over at jeg ikke hadde noe særlig dialekt før jeg flytta til Oslo. Det første spørsmålet jeg fikk da jeg møtte noen nye var alltid: Hvorfor har ikke du dialekt? For meg var jo dette helt vanlig, men det fikk meg til å lure på hvorfor det egentlig var slik?
Mange peker på «Lille Lørdag» som en årsak til at arendalittene begynte å skamme seg over dialekten sin. Selv har jeg vokst opp med en mamma som rynket på nesa og sa «E ligå ikkje han Harald Eia» når han dukket opp på tv-en. Likevel tror jeg ikke dette er hovedgrunnen, da de fleste unge nå ikke en gang har hørt om dette programmet.
Videre knyttes ofte de ulike variantene av et talemål opp mot sosial status og signalisere tilhørighet til en gruppe eller kultur (Mæhlum et al., 2023, s. 126). Tradisjonelt har dialekter hatt lavere status enn bymålene. På prestisjehierarkiet finner vi de tradisjonelle dialektene helt nederst, mens et mer regionalt farga standardtalemål er hakket over (Mæhlum et al., 2023, s. 135). Dermed kan en grunn til at arendalsdialekten forsvinner være at å snakke mer «rent» gir inntrykk av høyere status
En annen grunn til at dialekten forsvinner, som også kan bli sett i sammenheng med avsnittet over, er urbaniseringen som skjer i samfunnet. Sosiale medier har gjort det mye lettere å kommunisere med folk i hele verden og ikke minst er det mye lettere å reise rundt omkring i landet. Derfor har man også sett en tendens til dialektnivellering i Norge, som vil si at språket utvikler seg mer og mer mot bymålet. Om språket blir påvirket av de regionale bymålene eller om påvirkningen kommer direkte fra bymålet i Oslo er litt usikkert, men i kombinasjon med at bymålet har høyere status enn dialektene, kan dette være noen av faktorene som spiller inn i at arendalsdialekten forsvinner (Mæhlum et al., 2023, s. 131). Men uansett hva som har forårsaket dette, tror jeg aldri mamma kommer til å se et eneste program med Harald Eia så lenge hun lever.
Mæhlum, B., Røyneland, U. & Mæhlum, B. (2023). Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter (2. utgave. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Hei!
Etter mange besøk i Arendal over årene har jeg alltid lurt på hvorfor så mange mangler dialekt der i forhold til andre steder her i Norge. Godt formulert og kjempe interresant å lese!
Fint innlegg! Og jeg er langt på vei enig med deg, selv om det kan tenkes at Harald Eia har hatt litt betydning. Du skriver om prestisje, altså at vi gjerne strekker oss mot talemål med prestisje. Det innebærer jo i så fall at vi kan oppfatte eget talemål mindre prestisjefullt, og det er her Eia kommer inn. Saken er at standard østnorsk har hatt høy prestisje rundt i landet svært lenge, og Eias bidrag kan sånn sett sees på som et av mange bidrag til å forsterke disse prestisjeforskjellene, i dette tilfellet lokalt i forhold til arendalsdialekt. Ser vi slik på det, kan også det motsatte tenkes, når en populær person med dialekt eksponerer og alminneliggjør en måte å snakke på. Jeg tenker da på «de mange bekker små», så å gi hele skylda til en komiker er nok i drøyeste laget.
Det er fint å lese om frafall av dialekter, fra noen som er en del av denne uheldige utviklingen og kanskje vil forstå det sosiale omfanget bedre enn noen som fortsatt har sterke dialektpreg. Trist at dialektnivellering og Eia har hatt denne påvirkningen. Jeg holder med moren din.