Utvanning av Flekkerøydialekten – jårrdehno?

Æ siddår hær å funderår på dettø mæ dialektår. Æ æ fra Øya. Å æ har go’, gammøldags flækkørøydialekt. Æ har bodd vække imange år, å just som æ har vært i ein tidskaps’l, har æ liksom bevart den dershwongen som ikkje så mange længår har. Det æ’kje så ofte æ snakkår nårsk på jobb, …

På vei mot krinsj og kvørki?

Det kan være bra å være seg selv nok. Det å «være seg selv nok» vekker ugreie assosiasjoner, men på det språklige området kunne vi nok vært oss selv litt nokere. Vi kunne gjerne tenke som Vinje, mesteren bak ord som «etarvitskap» og «sprikjestakk», (Langslet m.fl., 1993, s. 122) i møte med nye begrep og …

Sj-lyden og kj-lyden – vil skillet viskes ut?

Et språklig utviklingstrekk i norsk som har vært mye omtalt og diskutert, spesielt i media, er det pågående sammenfallet mellom sj- lyden og kj-lyden. Særlig er det manglende skillet mellom de to lydene registret blant unge i byer og urbane strøk. Sammenblandingen av sj– og kj-lyden kan dermed være et eksempel på hvordan et nytt …

Kan eg redde mitt framtidige barn frå skarre-r-en?

Kjærasten og eg er einige om at vårt framtidige barn må lære seg å seie /r/ skikkeleg. Vi er berre ikkje einige i korleis /r/ det er. Han kjem frå skarre-r-ende Farsund, eg kjem frå rulle-r-ende Trønderlag. Dermed er scena rigga for ein episk «språkbattle» i heimen. Skarre-r-en er relativt ny i Norge, men spreier …

Tre målvekslande jenter

Då eg gjekk på ungdomsskulen lanserte NSB reklamen «hjem til jul». Reklamen handla om fyrste gongen eit kjærastepar skulle feira jul saman. På togturen heim byrja jenta å snakke gradvis breiare. Denne prosessen haldt fram så då dei var kome fram kunne ein ikkje kjenne igjen eit hint av Oslodialekta ho byrjar togturen med (NSB, …