En nordlending hadde kjøpt seg et eldre hus i Kristiansand, og ville bytte ut kjøkkeninnredningen. Han vurderte flere leverandører og endte opp med å handle av en godt voksen selger, som var innfødt kristiansander og hadde en utpreget «brei» Kristiansandsdialekt. Da handelen var i boks ringte nordlendingen til sin nevø og fortalte at han hadde bestemt seg, og bestilt nytt kjøkken.
Nordlendingen var kjempefornøyd, og fortalte at han gledet seg som et barn til alt var montert og han kunne invitere venner på besøk. Noe av det han likte aller best, og som var avgjørende for handelen var at den bestilte kjøkkeninnredningen hadde innebygd tappekran for øl.
Dette kan ikke stemme sa nevøen. Du må ha hørt feil.
Nei sa nordlendingen. Dette var han hundre prosent sikker på. Selgeren hadde uttrykkelig sagt at CB-dispenser var innebygget i kjøkkenbenken, og inkludert i prisen.
Hva som skjedde når kjøkkenet var montert, og nordlendingen fikk større innsikt i kristiansandsdialekten, det sier historien ingenting om. Det kan hende han ble rimelig flau når han forstod at noen voksne kristiansandere gjerne bruker ordet «sebe» når de snakker om såpe.
De «blaude» konsonantene, såkalt lenisering, som er karakteristisk for kristiansandsdialekten er i tilbakegang. Stadig flere unge kristiansandere bruker p, t, k, i stedet for b, d, og g. Dette er en del av en generell nivelleringstendens som handler om at dialekttrekk som oppfattes som spesielle eller «breie», blir erstattet av former som er mer vanlig på regionalt eller nasjonalt nivå (Mæhlum & Røyneland 2012 s.101+126).
Kilder:
Mæhlum, B. Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter.
Cappelen Damm AS
Ord og utrykk du hører i Kristiansand FÆDRELANDSVENNEN
Hei! Æ syns det va interessant å hør ka du skriv, får æ e sjøl fra Sør- Trøndelag. Kult at de e fler trøndera her. Da æ fløtta te Sørlainet opplevd æ itj, at dæm itj likt dialækta mi, tvært imot, men æ fløtta te Lillesand. Dessuten hadd æ nokk med å syns at dæm va litt rar, fordi dæm sa: «Javell» og «Nei, er du gal?» heile tida når æ traff dæm. Æ brydd mæ itj om at dæm hærma litt, kanskje fordi æ har ganske mytji sjølvironi og syns det bærre e sjarmerandes at dæm prøve å hærm. Vær va det, da æ skoil byinn å jåbb på sykehjæm. Dæm skjønt itj bæra tå trøndersken og det vart itj ber tå at mang tå dæm va tonghørt, så da la æ om te bokmål. Da skjønt dæm ka æ sa. Du skriv godt og æ like breidden i det du skriv om. Du virke litt kulturell. Ha ein fin kveld! 🙂
Ja, dette er eit veldig fint eksempel på at lenisering kan gjere ting vanskeleg, i alle fall i litt særskilde tilfelle. Her har truleg den uvante vokalen -e- også mykje å seie for at det blir misforståing. Kvar denne vokalismen kjem ifrå, veit eg ikkje sikkert, men det er nærliggjande å sjå han i samband med dansk og at ordet kan ha blitt vanleg på Kristiansand frå den kanten, kanskje.